Hvis du dyrker det, kommer de.

Migranter har plantet seg i en felleshage i Long Island City – forvandlet et en gang så levende grøntområde til en forsøplet haug med senger, kofferter og menneskelig avføring.

Situasjonen på Smiling Hogshead Ranch på Skillman Avenue har blitt så ille at flere og flere migranter bor på stedet, at organisasjonen var nær ved å få tomten fratatt av MTA, som eier eiendommen.

Men operatørene av Queens-ranchen sier at det er lite de kan gjøre ettersom immigrantene strømmer inn fra et overfylt tilfluktsrom i nærheten og eiendommen ikke har noe gjerde, port eller sikkerhet. Faktisk sier de at det er MTA som burde gjøre mer, som en stor offentlig institusjon.

«Vi er en liten, frivillig organisasjon. Vi kan ikke tilby 24/7 sikkerhet. MTA har en politistyrke. Vi har ikke slike økonomiske midler eller de frivillige i en arbeidsstyrke som kan gjøre noe sånt, sier styremedlem Raido Oja til The Post.

Da The Post besøkte hagen – som ligger på de forlatte sporene for Degnon Terminal-linjen – torsdag kveld, var det ni migranter sammenkrøpet inne, inkludert to menn som prøvde å sove i minusgrader.

Paret, fra Venezuela og Ecuador, sier at de ofte henvender seg til Smiling Hogshead Ranch når det nærliggende migranthjemmet Austell Place avviser dem.

«De har strenge åpnings- og stengetider, og vi kom tilbake for sent,» sa en mann til The Post på spansk.

«Vi jobbet … vi jobber når vi kan. Jeg selger Coca-Cola og vann på gaten.»

Paret, hver svøpt inn i ett tynt teppe, satt i to av tre senger gjemt under en lenestol, hvorav den tredje vanligvis er okkupert av en peruaner, sa de.

En haug med kofferter, flere sykler, handlebiler, kjølere og ølflasker lå også forsøplet rundt på tomten.

Morgenen etter dukket 24 andre migranter opp i hagen etter å ha overnattet på krisesenteret. Uten andre steder å gå, brukte mennene anlegget til å lage mat.

«Du vil ikke sitte her i parken. Det er ikke bra for deg eller noen. Du vil gå på jobb, få litt penger og få et sted å bo, sier Aly, 30, fra Senegal, til The Post.

I følge Oja spiret problemet da migrant-tilfluktsstedet åpnet i august 2023 – men forverret seg i mai da ordfører Eric Adams begynte å håndheve grensene for 60-dagers krisesenter.

Gruppemedlemmer har desperat ringt MTA for å få hjelp – 57 telefoner til 311 for å rapportere leirene, ulovlig dumping og mer – men sier at de fleste av klagene ble videresendt til hjemløsetjenester for å «dø».

Bare én gang tok MTA noen konkrete tiltak, sa Oja. I vår pløyde byrået over et provisorisk tilfluktsrom som ble reist i utkanten av stedet – samtidig som det feilaktig revet ned en scene hagen hadde laget for arrangementer.

Flyttingen tvang bare migranter dypere inn i hagen. Kjøkkenområdet er overtatt, hagebedene er tråkket og et hjørne omgjort til toalett.

MTA ville ikke bekrefte om haugene med avføring eller tilstedeværelsen av migrantene var skyld i den truede utkastelsen.

Byrået sa at det opphevet utkastelsen etter at Smiling Hogshead Ranch gikk med på å sette opp skilt som forbyr branner, lagring av personlige eiendeler og å gå inn i hagen etter mørkets frembrudd.

«På grunn av en rekke helse- og sikkerhetsproblemer som er tilstede på Smiling Hogshead Ranch, en privat hage som ligger på eiendom som eies av MTA Long Island Rail Road, krevde MTA at rettighetshaveren skulle godta MTA og City-personell tilgang til hagen på en etter behov,» sa talsperson Meghan Keegan til The Post.

Oja sa at gruppen ikke var klar over de gode nyhetene da de ble fortalt av The Post Friday, og det så ut til at pessimistiske tegn ville fikse problemet. Medlemstallet i hagen har stupt det siste året.

Da The Post besøkte torsdag, var sandkassen dekket med et teppe og to stoler, okkupert av Ahmedu, 40, og Ahmed, 24, mens de nøt en kopp varm te.

Paret, begge fra Mauritania, sa at de hadde vært i Big Apple i «noen måneder» og besøkte hagen regelmessig.

«Vi er ikke kriminelle. Vi er fredelige mennesker, sa Ahmedu på spansk.

«Hvis de sender meg tilbake, ok, jeg har familien min der, vennene mine. Det er greit. Vi kom på jobb.»

Dele
Exit mobile version