Minst 45 containerskip ble ankret utenfor amerikanske havner torsdag da en massiv streik av havnearbeidere som strekker seg fra Maine til Texas gikk inn i sin tredje dag.
Containerskip dannet lange køer langs østkysten og Gulf Coast-havnene sent på onsdag, og var ute av stand til å losse varer på grunn av picketing av havnearbeidere, sammenlignet med bare tre søndag før streiken, ifølge Everstream Analytics.
Everstreams Jean Santoro sa at sikkerhetskopien kan dobles innen slutten av uken hvis streiken vedvarer.
Det kan ta uker eller til og med måneder før den resulterende loggen, sa hun.
«Mange ser ut til å ha bestemt seg for å vente, muligens i håp om en rask løsning på streikeaksjonen, i stedet for å ta den proaktive beslutningen om å avlede,» sa Santoro i en videopresentasjon sett av Reuters.
Rundt 45 000 havnearbeidere har søkt om høyere lønn og beskyttelse mot automatisering i sin neste kontrakt.
Analytikere har advart om at streiken kan koste økonomien milliarder av dollar om dagen ettersom forsendelser av mat, biler, legemidler og andre varer stopper opp.
President Joe Biden – som har gitt støtte til havnearbeiderne – signaliserte at kontrakten var på vei, selv om han ikke ga detaljer.
«Jeg tror vi gjør fremskritt,» sa Biden torsdag. «Vi finner ut snart.»
Det var ingen forhandlinger planlagt på torsdag mellom International Longshoremen’s Association og arbeidsgivere, selv om havneeiere ga ut en uttalelse sent onsdag som indikerte at de var åpne for nye samtaler.
«Å nå en avtale vil kreve forhandlinger,» sa United States Maritime Alliance sent onsdag. «Vi kan ikke godta forutsetningene for å gå tilbake til forhandlinger, men vi er fortsatt forpliktet til å forhandle i god tro for å møte ILAs krav og USMX sine bekymringer.»
ILA satte i gang streikene – sin første store uttak siden 1977 – på tirsdag.
Harold Daggett – fagforeningssjefen som leder streiken som hentet inn 728 000 dollar i kompensasjon i fjor fra ILA – sa at forbundet søker en økning på 5 dollar per time for hvert år av den seksårige kontrakten og et løfte om å forby automatisering.
Forhandlere, billeverandører og produksjonsimportører hadde håpet Biden ville innføre den føderale Taft-Hartley-loven, som lar amerikanske presidenter tvinge ansatte til å gå tilbake på jobb i en 80-dagers avkjølingsperiode under arbeidskonflikter.
Men disse håpene ble knust da Biden mandag sa at han ikke «tror» på Taft-Hartley.
The National Retail Federation – sammen med nesten 300 andre bransjeforeninger – ba onsdag Biden-administrasjonen om å ta en sterkere holdning til streikene og tvinge ansatte tilbake på jobb.
Daggett har signalisert at ILA er med på lang sikt.
«Vi er forberedt på å kjempe så lenge det er nødvendig, for å holde oss ute i streik uansett hvor lang tid det tar, for å få lønnen og beskyttelsen mot automatisering våre ILA-medlemmer fortjener,» sa Daggett tirsdag.
Streiken kommer kort tid etter at orkanen Helene skapte ødeleggelser over de sørøstlige delstatene og i forkant av julehandelsesongen – og det kan ytterligere forstyrre landets rystede forsyningskjede.
Omtrent halvparten av USAs import kommer via vann, ifølge Morgan Stanley.
Selv om streiken ikke umiddelbart vil påvirke prisene, kan havnetøsene til slutt resultere i matmangel og prisøkninger i likhet med den økonomiske uroen som ble sett under pandemien.
«Fra et forbrukerstandpunkt hvis streiken varer et par uker, vil du begynne å se konsekvenser på dagligvaresiden,» sa Larry Gross, en forsyningskjedeanalytiker og president for Gross Transportation Consulting, til The Post.
Noen kjøpere rapporterte om lange køer på bensinstasjoner og tomme hyller i supermarkeder da bekymrede forbrukere fylte opp i frykt for mangel.
Med Post ledninger
