NATO-medlemmet Estland har utplassert et marinekrigsskip for å forsvare sine undervannskabler etter at et russisk fartøy skal ha kuttet en av ledningene i enda en sabotasjeaksjon mot de allierte nasjonene.
Estland og NATO-ledere sa at de ville trappe opp sine marinepatruljeringer i Østersjøregionen som svar på at den russiske drivstofftankeren Eagle S angivelig slapp ankeret 1. juledag for målrettet å kutte Estlink-2-strømkabelen som forbinder medlemmene Finland og Estland.
Den finske kystvakten har tatt det russiske skipet i arrest, og nådde Kilpilahti-havnen i Borgå i løpet av helgen.
Etterforskere har oppdaget ankerdragsmerker langs havbunnen som angivelig er forårsaket av Eagle S sine krumspring.
Den finske politietterforskeren Sami Paila sa at merkene fortsatte i flere titalls kilometer, «om ikke, nesten 62 miles» langs den baltiske havbunnen.
«Vår nåværende forståelse er at det aktuelle dragmerket er ankeret til Eagle S-fartøyet. Vi har klart å avklare denne saken gjennom undervannsforskning, sa Paila til den finske nasjonale TV-kringkasteren Yle.
Finske tjenestemenn beskrev Eagle S som bare ett av skipene som ble utplassert som en del av Kremls «skyggeflåte» av drivstofftankere som ble utplassert for å utføre sabotasjehandlinger mot Vesten.
Tjenestemenn i Finland og EU sa at de russiske skipene alle var aldrende fartøyer med uklart eierskap, anskaffet med det eneste formål å unndra vestlige sanksjoner mot Russland på grunn av krigen i Ukraina.
Kuttingen av Estlink-2-linjen kommer bare en måned etter at europeiske nasjoner anklaget et annet russisk skip for å kutte den 135 mil lange internettkabelen som forbinder NATO-medlemmene Sverige med Litauen og den 700 mil lange telekommunikasjonskabelen som forbinder Finland med det allierte Tyskland.
EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas advarte om at angrepene på undersjøiske kabler i Østersjøen ikke er isolerte hendelser, men «en del av et mønster av bevisste og koordinerte handlinger for å skade vår digitale infrastruktur og energiinfrastruktur».
Den finske utenriksministeren Elina Valtonen, hvis nasjon ble med i NATO i 2023 etter Russlands invasjon i Ukraina, hadde tidligere antydet at hennes land og de andre ble direkte målrettet av Moskva over krigen.
De berørte nasjonene er alle NATO- og EU-medlemmer, hvorav sistnevnte har forpliktet seg til mer enn 168 milliarder dollar i forsvarshjelp til Ukraina.
Moskva har gjentatte ganger benektet påstandene fra de europeiske lederne, og hevdet at sabotasjerapportene var forfalsket som et middel til å skade Russlands omdømme.
Med Post ledninger
