Forskere har avdekket nye funn om et mystisk, flere hundre år gammelt lik som ble dumpet i en norsk slottsbrønn.

Det meste av det som er kjent om Norges tidlige historie kommer fra Sverris saga, skrifter som følger kong Sverre Sigurdssons regjeringstid gjennom borgerkriger på 1100- og 1200-tallet.

Det antas å være skrevet av en nær medarbeider av kongen, og dekker kamper i dybden – inkludert en i 1197 da Bagler-krigere med Sverres fiende, den romersk-katolske kirke, angrep et slott han bodde på i Midt-Norge.

Sagaen sier at baglerne, som kom fra sør, «tok en død mann og kastet ham i brønnen, og deretter fylte den opp med steiner,» potensielt for å forurense kongens vannkilde.

Det ble antatt at han var en av kongens menn, men lite annet var kjent om identiteten til «Vel-menneske» før en delvis utgraving av Sverresborg slottsbrønn – i den moderne byen Trondheim – fant levningene i 1938.

Ytterligere utgravninger i 2014 og 2016 ledet av Anna Petersen, arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning, fant flere levninger, inkludert venstre hånd og hodeskalle.

Men forskere oppdaget nylig at mannen var fra Sør-Norge, noe som motbeviser troen på at han var en av kong Sevrres menn, ifølge studien som ble publisert i tidsskriftet iScience fredag.

«Kanskje Baglers kastet en av sine egne døde i brønnen,» skrev forskere.

En hovedforfatter av artikkelen, Martin Ellegaard, også fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, brukte prøver av en tann for å sekvensere genomet, ifølge artikkelen, som avslørte Well-mans kjønn og indikerte at han sannsynligvis hadde middels hud tone, blå øyne og blondt eller lysebrunt hår.

Funnene antydet også at mannen hadde dårlig rygg og sannsynligvis utførte tungt manuelt arbeid.

«Han har ikke vært noen,» sa Petersen til avisen. «Men nå har han blitt noen. Han har hatt et liv.»

Studiene bekrefter de gamle tekstene og gir innsikt i hvordan folk reiste over landet i middelalderen.

«Bare det å finne restene viser [these stories are] ikke gjort opp,» sa Martin til NPR om de eldgamle tekstene. «De kan være utdypet og overdrevet, men de er basert på fakta.»

Forskerne sier dette er det eldste genomet som er sekvensert av en spesifikk person fra en gammelnorsk saga, og at det gir innsikt i den langvarige isolasjonen og genetiske differensieringen av sørnordmenn siden før den tid.

Dele
Exit mobile version