Forskere ved UCLA har utviklet en «hyllevare» cellebasert immunterapi som var i stand til å spore opp og drepe kreftceller i bukspyttkjertelen selv etter at de hadde spredt seg til andre organer.
I en musestudie bremset behandlingen kreftvekst, forlenget overlevelse og forble effektiv selv i det harde miljøet med solide svulster.
«Selv når kreften prøver å unngå en angrepsvei ved å endre dens molekylære signatur, treffer terapien vår den fra flere andre vinkler samtidig. Svulsten kan rett og slett ikke tilpasse seg raskt nok,» sa hovedforfatter Dr. Yanruide Li, en postdoktor ved UCLA, i en pressemelding.
For å bygge terapien tok forskerne menneskelige stamceller og gjorde dem om til en spesiell type immuncelle kalt en invariant naturlig drepende T-celle (NKT-celle).
Deretter genmodifiserte de disse cellene ved å legge til en kimær antigenreseptor (CAR), som gjør det mulig for cellene å gjenkjenne og angripe kreftceller i bukspyttkjertelen.
NKT-celler er naturlig kompatible med ethvert immunsystem, noe som betyr at de kan komme inn i kroppen uten å forårsake farlige reaksjoner, ifølge forskerne. De kan også masseproduseres ved hjelp av donerte blodstamceller.
«Én donor kan gi tilstrekkelig med celler for tusenvis av behandlinger,» som potensielt tilbyr en rimeligere og mer tilgjengelig tilnærming, ifølge pressemeldingen. Teamet testet terapien i flere laboratoriemodeller. Disse inkluderte modeller der kreften ble plassert direkte i bukspyttkjertelen og andre designet for å etterligne hvordan sykdommen sprer seg til andre organer, som lever og lunger.
Teamet testet terapien i flere laboratoriemodeller. Disse inkluderte modeller der kreften ble plassert direkte i bukspyttkjertelen og andre designet for å etterligne hvordan sykdommen sprer seg til andre organer, som lever og lunger.
CAR-NKT-cellene var i stand til å presse seg inn i selve svulsten, i stedet for å sitte fast på utsiden som mange immunbehandlinger gjør, fant forskerne.
Når de kom inn i kroppen, kunne disse konstruerte immuncellene oppdage kreftceller på flere forskjellige måter og drepe dem ved hjelp av flere innebygde angrepsmetoder.
Det viktigste var at de holdt seg aktive. Mange immunceller som går inn i en solid svulst blir raskt overveldet og stengt, men disse konstruerte cellene fortsatte å jobbe i stedet for å brenne ut, slik at de kunne fortsette å kjempe mot kreften i en lengre periode.
Funnene ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
«Å utvikle en terapi som retter seg mot både den primære svulsten og dens metastaser i prekliniske studier – en som kan være klar til bruk off-the-sokkel – representerer et grunnleggende skifte i hvordan vi kan behandle denne sykdommen,» sa seniorforfatter Dr. Lili Yang, professor i mikrobiologi, immunologi og molekylær genetikk ved UCLA, i samme pressemelding.
Forskerne bemerket at en dose kan koste rundt 5000 dollar, langt lavere enn personlige CAR-T-behandlinger.
Bukspyttkjertelkreft er notorisk aggressiv og vanskelig å behandle, ifølge forskerne. De fleste pasienter blir ikke diagnostisert før sykdommen allerede har spredt seg, og svulstens biologi skaper flere fysiske og kjemiske barrierer som svekker virkningen av tradisjonelle behandlinger.
Siden behandlingen retter seg mot et protein som er vanlig i bryst-, eggstok- og lungekreft, kan det samme celleproduktet potensielt behandle flere krefttyper.
I separate studier har teamet allerede demonstrert terapiens effektivitet mot trippel-negativ brystkreft og eggstokkreft.
Basert på de tidlige funnene forbereder UCLA-forskerne seg på å sende inn søknader til Food and Drug Administration for å starte menneskelige forsøk.
«Vi har utviklet en terapi som er potent, trygg, skalerbar og rimelig,» sa Yang i utgivelsen. «Det neste kritiske trinnet er å bevise at det kan levere de samme resultatene hos pasienter som vi har sett i vårt prekliniske arbeid.»
All testing så langt har blitt gjort på mus, da forskerne bemerket at solide svulster hos mennesker er langt mer komplekse. Menneskelige svulster kan utvikle seg og miste målene som behandlinger er utviklet for å gjenkjenne, noe som øker risikoen for at kreften slipper å bli oppdaget og fortsetter å vokse.
Langsiktig sikkerhet og bivirkninger hos mennesker er ukjent før kliniske studier.
Forskerne bemerket også at å lage store partier med identiske, trygge celler utgjør logistiske og regulatoriske utfordringer.
