Guvernør Kathy Hochul vil snart bestemme seg for om de skal godkjenne et kontroversielt lovforslag som vil tvinge olje-, naturgass- og kullselskaper til å gi over milliarder av dollar til staten for å ha bidratt til klimaendringer.
Tilhengere sammenligner planen – det foreslåtte Climate Change Superfund – med det føderale Superfund-programmet som har forsøkt å holde forurensere ansvarlige for forlatte giftig avfallssteder i flere tiår.
Men kritikere hevder at New Yorks versjon av klimaendringer – som vedtok både forsamlingen og senatet i vår – er ubrukelig, bare vil ende opp med å koste kunder i det lange løp og vil bli bundet opp i domstolene i årevis hvis den blir godkjent.
En analyse utført for regningssponsorer, senator Liz Krueger (D-Manhattan) og Assemblyman Jeffrey Dinowitz (D-Bronx) og innhentet av The Post, viser at utenlandsk eide og amerikanske selskaper til sammen ville betale rundt 3 milliarder dollar i året – eller 75 milliarder dollar over 25 år — under planen.
Oljegiganten Saudi Aramco i Saudi-Arabia kan få den største årlige vurderingen av ethvert selskap – 640 millioner dollar i året – for å slippe ut 31 269 millioner tonn klimagasser fra 2000 til 2020.
Aramco – formelt kjent som Saudi Arabian Oil Co. – eies av den saudiske kongefamilien.
Det statseide meksikanske oljeselskapet Petróleos Mexicanos, eller Pemex, slapp ut 9512 tonn CO2 og kan stå overfor en vurdering på 193 millioner dollar for å generere 9512 millioner tonn klimagasser.
Russiske Lukoil kan bli vurdert med en årlig avgift på 100 millioner dollar for å spy ut 4.912 millioner CO2.
De 38 selskapene som er identifisert som karbonforurensere inkluderer amerikanske petrogiganter som Exxon og Chevron samt Shell og BP i Storbritannia, Total Energies IES i Frankrike, Petrobras i Brasil, BHP i Australia, Glencore i Sveits, Equinor i Norge og ENI i Italia.
Hochul har ennå ikke sagt om hun vil signere lovforslaget, med en representant som forteller The Post at guvernøren fortsatt vurderer den foreslåtte lovgivningen.
Lovforslaget er velmente når det gjelder å prøve å generere midler til New York for å forberede seg på klimaendringer, sa tidligere statsleder for offentlig tjenestekommisjon, John Howard.
Men han stilte spørsmål ved om statlige tjenestemenn vil være i stand til å kreve inn avgifter fra utenlandsk eide firmaer eller de som har hovedkontor i andre land.
«Hva er mekanismen for å samle inn fra Saudi Aramco og Lukoil? Hva er kronprinsen [Mohammed bin Salman of Saudi Arabia] kommer til å si? Vil de utenlandske enhetene betale?» spurte Howard. «Jeg ser ikke en mekanisme for dem å betale.»
Han sa at karbondrivstoffselskapene uansett vil prøve å overføre eventuelle kostnader til kundene ved pumpen.
New Yorkers for Affordable Energy administrerende direktør Daniel Ortega la til i en uttalelse: «Dette lovforslaget er grunnlovsstridig og vil garantert bli juridisk utfordret.
«Denne regningen er et forferdelig signal til bedrifter som er engasjert i å selge lovlige varer hvor som helst i staten New York,» skrev Ortega. «For en bedrift betyr det at du kan følge alle regler og forskrifter, kreve inn og betale hver skatt og deretter få lovgiveren til å pålegge deg straff for det i ettertid.
«Hvem ved sitt rette sinn vil fortsette å gjøre forretninger i en slik tilstand?»
Penger som samles inn under det foreslåtte programmet vil bli brukt til nye eller oppgraderte infrastrukturbehov som restaurering av kystvåtmarker, oppgraderinger av dreneringssystem for overvann, energieffektive kjølesystemer i offentlige og private bygninger, inkludert skoler og offentlige boliger og adressering av alvorlige værforhold gjennom oppføring av sjøvegger.
«Kostnaden for staten for klimatilpasningsinvesteringer gjennom 2050 vil lett nå flere hundre milliarder dollar, basert på en rekke estimater for prosjekter som påvirker forskjellige regioner over hele staten, langt mer enn de 75 milliarder dollar som vurderes på fossilbrenselindustrien,» Krueger og Dinowitz oppgir i lovforslaget.
Krueger sa at det ikke burde være noe problem å samle inn klimagassavgifter fra utenlandske selskaper fordi «de alle har amerikansk-baserte divisjoner som er ment å følge våre lover og domstoler.»
Dinowitz var enig og sa: «Det er ingen grunn til å tro at vi ikke er i stand til å gjøre det.
«Jeg forventer at andre stater følger etter,» sa pol.
Vermont var den første staten i USA som godkjente en Climate Change Superfund Act, som trådte i kraft 1. juli.
