En ny, bedre Ozempic?
Forskere fra Københavns Universitet sier de har utviklet et medikament som reduserer appetitten samtidig som det øker kaloriforbrenningen – uten tegn til kvalme.
«Selv om GLP-1-baserte terapier har revolusjonert pasientbehandlingen for fedme og type 2 diabetes, forblir trygg bruk av energiforbruk og kontroll av appetitten uten kvalme to hellige graler på dette feltet,» sa Zach Gerhart-Hines fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolisk forskning ved Københavns Universitet.
Ozempic er en del av en klasse med diabetes- og fedmemedisiner som etterligner GLP-1-hormonet kroppen naturlig produserer etter å ha spist, undertrykker appetitten og stimulerer vekttap.
Forskere fra Københavns Universitet – finansiert av Ozempic-produsenten Novo Nordisk – ønsket å se om de kunne lage medisiner som demper appetitten og øker kaloriforbrenningen.
De utforsket mer enn 380 G proteinkoblede reseptorer – som mottar signaler fra hormoner og andre stimuli for å aktivere proteiner, utløser en cellulær reaksjon i kroppen – og rangerte dem basert på deres tilknytning til HbA1c, en viktig indikator på blodsukkerregulering og diabetes progresjon.
Forskerne tror de fant svaret i neurokinin 2-reseptoren (NK2R) etter å ha avdekket dens genetiske koblinger til fedme og blodsukkerkontroll.
NK2R har blitt studert for sin rolle i mage-tarmkanalen og sentralnervesystemet, men studieforfatterne mener det ikke tidligere har vært knyttet til blodsukkerregulering eller kardiometabolsk helse.
Forskere fra Københavns Universitet sier at forskere ikke har vært i stand til å effektivt utnytte signalveien til NK2R fordi dens naturlige aktivator raskt brytes ned i kroppen og også kan binde seg til andre reseptorer enn NK2R, noe som gjør det vanskelig å utnytte med medisiner.
Så de utviklet selektive, langtidsvirkende NK2R-agonister, og fant ut at de økte kaloriforbrenningen og reduserte appetitten hos mus uten tegn til kvalme.
Hos diabetikere, overvektige makaker, reduserte NK2R-aktivering betydelig kroppsvekt, blodsukker, skadelige triglyserider og kolesterol samtidig som insulinfølsomheten ble forbedret.
«En av de største hindringene i medikamentutvikling er oversettelse mellom mus og mennesker,» sa studieforfatter Frederike Sass. «Dette er grunnen til at vi var glade for at fordelene med NK2R-agonisme ble oversatt til diabetiske og overvektige ikke-menneskelige primater, som representerer et stort skritt mot klinisk oversettelse.»
Injeksjonen én gang i uken har fortsatt en lang vei å gå før den er i forbrukernes hender. Gerhart-Hines fortalte The Post at teamet hans planlegger å starte kliniske studier innen det neste året. Det ville mest sannsynlig gå fem eller seks år før stoffet var tilgjengelig for allmennheten.
Studiefunnene – publisert onsdag i Nature – følger en fersk undersøkelse som fant at omtrent 12 % av amerikanske voksne har brukt et GLP-1-legemiddel som Ozempic eller Mounjaro.
Det som bekymrer leger er at anslagsvis 50 % til 75 % av personer som begynner å ta GLP-1-medisiner slutter å bruke dem innen et år. Noen mennesker har rapportert kostnader og bivirkninger som kvalme som faktorer.
Andre slutter fordi de oppnådde vekttapsmålene sine – selv om det er vanlig å gå opp i vekt når du slutter å ta medisinene.
Northwestern Medicine kardiolog Dr. Sadiya Khan er blant dem som etterlyser mer forskning på måter å støtte langtidsbruk.
«De svimlende høye seponeringsratene av GLP-1 [drugs] bør slå alarm for klinikere, politikere og folkehelseeksperter, sa Khan onsdag.
