Det er netter i løpet av en sesong med 82 kamper der alle gjenværende problemer rundt et lag krasjer på en gang, og skaper en veritabel tsunami av et tap.
Fredag var en av disse nettene for øyboerne, eller de burde i det minste håpe, for hvis det blir verre enn dette, ville det være et enda større problem enn de allerede ser ut til å ha.
Canucks sist i NHL, mindre enn en uke unna å handle med sin beste spiller, dominerte Islanders i over 60 minutter og scoret en 4-1-seier på UBS Arena med Kiefer Sherwood som hadde et hattrick.
Eller, rettere sagt, øyboerne lot seg spille av isen. For selv om Vancouver fortjener mye ære for å ha utnyttet mulighetene som ligger foran dem, bør Islanders være klare i å vurdere nivået som denne elendige prestasjonen var selvforskyldt.
Det var en 59-sekunders fem-mot-tre der Islanders fikk av bare ett skudd på mål.
Det var Adam Boqvists brutale turnover bak nettet og Ilya Sorokins manglende evne til å sette seg inn for David Kampfs svake skudd. Det var Matthew Schaefer som fikk stokken løftet av en flygende Sherwood for et nytt mål.
Det var Marc Gatcomb som begikk en dum utløsningsstraff, og Sherwood ble alene i sporet for en engangskamp.
Det var bare i første periode, hvoretter Canucks ledet 3-0.
Hver eneste mangel øyboerne har prøvd å overvinne siden Bo Horvat gikk ned med skade overvant dem, og det samme gjorde noen få som går utover problemene skapt av nr. 14s fravær.
Det har for eksempel lite med Horvats skade å gjøre at i to strake kamper nå klarer ikke Islanders forsvarsgruppe å lage en god førstepasning.
Eller at et lag som har kommet så rent gjennom den nøytrale sonen hele året, plutselig ser helt frakoblet ut på sine utbrudd, ute av stand til å opprettholde besittelse eller press av noe slag.
Selv nede med tre mål med 40 minutter igjen, klarte ikke øyboerne å komme med et meningsfylt fremstøt fredag. Du ville bli hardt presset til å nevne en enkelt fasett av spillet deres som så bra ut i denne.
Å skille ut en hvilken som helst spiller ville nesten beseire poenget, selv om det ville være sjokkerende om Boqvist forblir i oppstillingen på lørdag, gitt Roys nøling med å spille ham på venstresiden i utgangspunktet.
Den eneste spilleren som Islanders kledde på som ikke hadde en dårlig natt var David Rittich, og det er fordi reservemålvakten ikke spilte.
Da Anders Lee scoret for å avslutte Thatcher Demkos shutout med 5:05 igjen, var det alt for lite og altfor sent.
Sherwood, hvis tjenester øyboerne kunne bruke akkurat nå, fullførte sitt hat-trick med en tom-netter.
Selvfølgelig er det en verste natt i sesongen for alle de 32 NHL-lagene, og Islanders kan godt ha hatt sin. De sitter fortsatt med en rekord på 19-13-3, over sluttspillgrensen, langt over forventningene før sesongen og med alle sine villeste drømmer intakte.
En kamp, eller til og med en uke, endrer ikke på det.
Likevel ville det være naivt å ikke innse at øyboerne plutselig er midt i en steinete flekk. De har stått 1-2-0 siden de tapte Horvat og har, når sant skal sies, ikke spilt bra i noen av de tre kampene.
Det har vært positive indikasjoner på Horvats tidslinje – han skøytet på egen hånd fredag morgen og Islanders holdt døren åpen for at han kunne reise til Buffalo for lørdagens kamp.
Selv om Horvat er tilbake og klar til å gå mot Sabres, stirrer Islanders ned mer motgang enn de har møtt hele sesongen. Deres svar på det vil være lærerikt.
