Hvorfor trenger Paramount Skydance Persiabukta for å finansiere sitt bud på Warner Bros. Discovery?

Det er et niggling spørsmål som ikke har forsvunnet for Paramount Skydance-eierne David og Larry Ellison, sønn-og-far-duoen som nå prøver å overtale aksjonærene i selskapet, kjent som WBD, til å selge mediegiganten til dem i stedet for Netflix.

Som det meste av investeringsverdenen vet nå, avviste WBD-styret Ellisons bud på 30 dollar per aksje i kontanter for å kjøpe hele WBD, og ​​valgte i stedet et tilbud på 27,75 dollar per aksje fra Netflix for Warner Bros. studio og HBO Max streaming-appen. Planen deres er å selge WBDs kabeleiendommer separat for noen ekstra få dollar per andel i en avtale de hevder er verdt 30,75 dollar per andel. Ellisons appellerer direkte til aksjonærene, blir «fiendtlige» og argumenterer for at deres bud er og var overlegent.

De har revet Netflix-avtalen som risikabelt, ikke bare fra et regulatorisk synspunkt (mange potensielt antitrust-ladet overlapping), men også når det gjelder hvor mye den verdsetter disse kabelegenskapene inkludert CNN, og sa at de underforståtte $3 per aksje ser optimistisk ut.

I mellomtiden kan du lese den fine print av Paramount Skydance-budet, kilder nær WBD-disken: Larry Ellison – Oracle-medgründeren hvis nettoverdi på 243 milliarder dollar gjør ham til den nr. 3 rikeste personen i verden – har relativt lite hud i spillet for å finansiere sønnen Davids forslag om å kjøpe eieren av Warner Bros., HBO og CNN i kontanter for 78 milliarder dollar.

Det sies at Oracle-medgründeren foreløpig tjener opp bare 12 milliarder dollar – mindre enn 5 % av formuen – for å få til megadealen. I mellomtiden har en trio av Midtøstens suverene formuesfond lovet dobbelt så mye – en avsløring som garantert ville heve øyenbrynene om utenlandske interesser som kontrollerer amerikanske mediemidler.

Det er også en tråd som blir dratt i av folk nær den listige WBD-sjefen David Zaslav og Netflix-sjefen Ted Sarandos mens de lobbyer investorer for deres avtale på 72 milliarder dollar for Warner Bros.-studioet og HBO Max-streaming-appen og for å ignorere de fiendtlige tingene som kommer fra Ellisons.

Såre tapere

For å høre det fra WBD og Netflix, Ellisons er såre tapere som kanskje ikke har pengene de sier de har. Mesteparten av Larrys nettoverdi er bundet opp i aksjer i Oracle, som har blitt knust de siste ukene midt i AI-markedet.

Hvorfor skulle de ellers invitere til gransking ved å dra til Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater for deig?

Ellison-familien har sine egne skarpe albuer, og argumenterer for eksempel med at WBD-styret ikke ga tilbudet deres en fullstendig og rettferdig høring, de utspunnede kabelmidlene er ikke verdt mer enn en dollar per andel, og det er derfor de må gå fiendtlig fram. Uansett har duellfortellingene forvandlet en budkrig til en fet katt-kamp gjennom tidene, ettersom noen av de mektigste lederne sloss den ut for kontroll over en av verdens store medieegenskaper.

Mens kampen raste, fokuserte øynene forrige uke på noe som heter Lawrence J. Ellison Revocable Trust, som er oppbevaringsstedet for Larrys formue. Spesielt sa WBDs styre at de favoriserte Netflix fordi de var bekymret for den «gjenkallelige» delen og, angivelig, at Paramount Skydance ønsket en erstatningsgrense på 2,8 milliarder dollar dersom de skulle komme seg ut av avtalen.

Oppfordring til aksjonærene

I et brev til WBD-aksjonærene svarte Paramount Skydance: «Enhver bekymring for at Trust ville ta noen skritt for å unngå sine forpliktelser (dvs. begå svindel) er verdiløs, og hvis en slik bekymring noen gang blir tatt opp direkte med Trust, vil vi gjerne ta det opp i papirene.»

Midtøsten-pengene, hevder de, er positive, ikke negative. De fremhever disse som tre av verdens mest sofistikerte suverene formuesfond. De har også gjeldsfinansiering fra Bank of America og PE-giganten Apollo, og kontanter fra et hedgefond drevet av president Trumps svigersønn, Jared Kushner.

Den berømte medieinvestoren Mario Gabelli, en aksjonær i Paramount Skydance, er blant dem som har pantsatt WBD-aksjene sine til Ellisons anbud fordi han liker kontantdelen og virkelig ikke bryr seg om at den kom fra slike som saudiene.

Tenk på: Ellisons første bud var både kontanter og aksjer verdt $19 per aksje. For å lokke Zas brukte Ellisons og RedBird Capital alle kontanter til stadig høyere tall og økte kontantandelen til 100 %.

Midtøsten-pengene kom etter at Larry Ellisons bank begynte å få en stor hit; han har tapt mer enn 150 milliarder dollar i papirformue siden budkrigen begynte.

For å høre Ellisons fortelle det, betaler spillerne fra Persiabukta opp for visjonen deres om et sammenslått selskap som vil utnytte noen av de beste mediemidlene i verden.

På den andre siden er det selvfølgelig mye hån om hva disse oljerike kongedømmene egentlig fisker etter – som innflytelse over amerikanske medier enten de har stemmerett eller ikke.

Selvfølgelig ser det ikke ut til at investorer har noe imot all gjørmekastingen fordi aksjene i WBD har steget 150 % siden budkrigen begynte.

Dele
Exit mobile version