SALT LAKE CITY, Utah – Annie Vargas kunne se sønnen sin gli unna og tryglet ham om å søke hjelp. Men sønnen hennes, Brian Wittke, en 41 år gammel Delta Air Lines-pilot og trebarnsfar, presset tilbake, livredd for at å få behandling for depresjon ville koste ham lisensen og levebrødet.
Fallet i flyreiser under pandemien holdt Wittke hjemme mer og påvirket hans mentale helse, sa Vargas til Reuters.
Om morgenen 14. juni 2022 forsøkte Vargas å nå Wittke via tekstmelding, men posisjonsdataene hans ble deaktivert. Da den dukket opp igjen, hadde Wittke dødd av selvmord i Utah-fjellene nær hjemmet sitt utenfor Salt Lake City.
Kommersielle flyselskappiloter skjuler ofte psykiske helsetilstander av frykt for at avsløring av terapi eller medisiner, eller til og med bare å søke hjelp, kan bety å få trukket sertifikatet, og sette seg selv og passasjerene i fare, ifølge Reuters-intervjuer med tre dusin piloter, medisinske eksperter og industritjenestemenn, samt en gjennomgang av medisinske studier.
For denne historien snakket Reuters med minst 24 kommersielle piloter hos amerikanske og utenlandske luftfartsselskaper som sa at de var motvillige til å avsløre psykiske helseproblemer – selv mindre eller behandlingsbare – i frykt for umiddelbar grunnstøting og en lang, kostbar medisinsk gjennomgang som kan avslutte karrieren deres.
Pilotene Reuters snakket med nevnte flere årsaker til at de ikke kom frem med psykiske helseutfordringer, inkludert flyselskapets retningslinjer, regulatoriske krav og sosialt stigma.
EKTE MENNESKER, EKTE PROBLEMER
«Ekte mennesker har virkelige problemer,» sa Vargas. «Og de bør ikke straffes for å håndtere det.»
Vargas sa at hun snakket med Reuters om sønnens opplevelser fordi hun håpet familiens tragedie ville utfordre kulturen rundt mental helse i flyindustrien. Nyhetsbyrået bekreftet detaljer om hennes konto med Wittkes kone.
Delta sa at Wittke var et verdsatt teammedlem og kalte hans død «tragisk og hjerteskjærende». Den sa også at pilotmiljøet hadde et stigma mot å søke psykisk helsetjenester.
Som mange store amerikanske transportører tilbyr Delta konfidensielle peer-støtteprogrammer og rådgivningstjenester for ansatte. Det lanserte nylig et nytt assistanseprogram for ansatte for piloter, som tilbyr tilgang til terapi og coaching og tar hensyn til medisinske sertifiseringskrav.
«Vi vil fortsette å jobbe utrettelig for å levere ytterligere løsninger,» sa flyselskapet.
I de fleste bransjer kan enkeltpersoner søke medisinsk eller psykologisk behandling uten å involvere arbeidsgivere eller regulatorer, for eksempel Federal Aviation Administration.
Å unngå psykisk helsevern åpner for piloter som unngår å ta vare på helsen. Og det er da det kan oppstå problemer i cockpiten.
Troy Merritt, en amerikansk kommersiell flyselskappilot
Luftfart opererer under strengere standarder: piloter må oppfylle strenge fysiske og psykologiske kriterier for å opprettholde sin medisinske FAA-sertifisering, i noen tilfeller gjennomgå medisinske eksamener hver sjette måned. Piloter som rapporterer angst eller depresjon kan være grunnet. Mens milde tilfeller kan fjernes raskt, krever alvorlige forhold en omfattende FAA-gjennomgang som kan ta opptil et år eller mer.
FAA sa i en uttalelse at de er forpliktet til å prioritere den mentale helsen til piloter og oppdaterer kontinuerlig sin tilnærming basert på den beste medisinske vitenskapen som er tilgjengelig.
FRYKT FOR Å BLI JORDET
Et tiår etter at en Germanwings-pilot med en historie med alvorlig depresjon fløy et Airbus A320-jetfly inn i en fransk fjellside, har den globale luftfartsindustrien ennå ikke formulert et enhetlig globalt rammeverk for å håndtere pilotens mentale helse og stigma, ifølge Reuters-intervjuer.
European Union Aviation Safety Agency krever at flyselskapene tilbyr peer-support-programmer for piloter og har styrket tilsynet med medisinske undersøkere.
I USA har FAA utvidet listen over godkjente antidepressiva og andre medisiner som brukes til å behandle psykiske lidelser. Det har etablert en vei for piloter som avslører en ADHD-diagnose. I mellomtiden har flyselskaper og pilotfagforeninger utvidet konfidensielle peer-støtteprogrammer.
Australias Civil Aviation Safety Authority lar piloter med depresjon og angst beholde sin medisinske sertifisering fra sak til sak – selv mens de mottar behandling – hvis sikkerhetsrisikoer håndteres. Kate Manderson, CASAs ledende medisinske offiser, sa at teamet hennes vanligvis løser sertifiseringsvurderinger på 20 dager.
Men gapet mellom politikk og oppfatning er fortsatt stort. I en studie fra 2023 av 5 170 amerikanske og kanadiske piloter rapporterte mer enn halvparten at de unngikk helsetjenester på grunn av bekymring for å miste flystatus. Følelsen fanges opp av et sykelig ordtak i pilotmiljøet: «Hvis du ikke lyver, flyr du ikke.»
Pilotforeninger, fortalergrupper og bransjeorganisasjoner oppfordrer FAA til å vedta anbefalingene fra sin luftfartsregelkomité – skritt for å beskytte piloter som avslører problemer og fremskynde deres tilbake til tjeneste. I september stemte det amerikanske representantenes hus for å kreve at FAA implementerer disse endringene innen to år.
VENTER PÅ Å BLI KLART TIL Å FLY
For den amerikanske kommersielle flyselskappiloten Elizabeth Carll, 36, kan ikke disse reformene komme raskt nok. I 2021 ble hun satt på bakken under pilotopplæringen etter at hun avslørte at hun brukte en lav dose angstdempende medisiner. Etter en obligatorisk seks måneders ventetid ventet hun seks måneder på en avtale med en FAA-godkjent spesialist i mental helse. Regulatoren brukte deretter mer enn et år på å gjennomgå rapporten hennes – bare for å anse den som utdatert og bestille en ny eksamen.
Carll, som jobbet som flysender mens han trente, møtte ikke økonomiske vanskeligheter, men hun fortalte Reuters at enhver medisinendring kunne utløse den samme lange, kostbare prosessen.
«Spøken er at du bare ignorerer det og later som det ikke skjer fordi folk er redde for at levebrødet deres skal bli tatt bort.»
En talsperson for FAA sa til Reuters at byrået oppdaterer sine retningslinjer for psykisk helse og har godkjent flere medisiner. Talspersonen kommenterte ikke Carlls sak på spørsmål, og avslørte ikke den typiske behandlingstiden for å gjennomgå medisinske rapporter for piloter som har gjennomgått psykisk helsebehandling.
«Vi oppfordrer piloter til å søke hjelp tidlig hvis de har en psykisk helsetilstand siden de fleste, hvis de blir behandlet, ikke diskvalifiserer en pilot fra å fly,» sa FAA-talspersonen.
Pilotens velvære kom tilbake til søkelyset i juni da en Air India Flight 171 styrtet etter start, drepte 260 mennesker. En foreløpig undersøkelsesrapport fant at begge drivstoffbryterne var blitt manuelt flyttet, noe som utelukket mekanisk feil. Den endelige rapporten er måneder unna.
Etter krasjet sa den indiske regjeringen at Air India registrerte en liten økning i antall piloter som ble sykemeldt i alle flåter. Flyselskapet svarte med å henvise piloter til en app for mental velvære, fant Reuters.
Air India har ikke gitt noen kommentar.
I november ble den tidligere Alaska Airlines-piloten Joseph David Emerson dømt til sonet fengsel og tre års prøvetid etter å ha erkjent skyldig i å ha forstyrret flybesetningen og forsøkt å stenge motorene på et passasjerfly i 2023 mens han kjørte av tjeneste i cockpiten. Rettsdokumenter viser at Emerson fortalte politiet at han hadde et nervøst sammenbrudd og hadde tatt psykedeliske sopp, som noen ganger brukes til å behandle depresjon.
Han nektet å la seg intervjue for denne historien.
‘EN BEDRE PILOT I DAG’
Når en pilot er grunnet for et helseproblem, kan det økonomiske nedfallet være betydelig. Etter å ha brukt opp syketiden blir de ofte ufør, noe som kan redusere inntekten betydelig.
Troy Merritt, en 33 år gammel amerikansk pilot for kommersielle flyselskaper, grunnet seg frivillig i desember 2022 og begynte å ta medisiner etter å ha innsett at depresjon og angst hadde kompromittert hans evne til å fly trygt, sa han.
Å komme tilbake i cockpiten betydde seks måneder på stabil medisinering og en rekke psykologiske og kognitive tester – hvorav noen ikke ble dekket av helseforsikring. Han fortalte Reuters at prosessen kostet ham rundt 11 000 dollar.
Reuters kunne ikke uavhengig bekrefte dette tallet.
FAAs regelverkskomité har identifisert betydelige medisinske utgifter som en stor barriere som motvirker piloter fra å søke omsorg. I en rapport i fjor bemerket utvalget at forsikringsdekningen for psykiske helsediagnoser typisk er begrenset, selv under omfattende planer.
Da Merritt kom tilbake til å fly, hadde han vært på bakken i 18 måneder og levde på uføreforsikring. Han sa at piloter ikke burde måtte vente i seks måneder for å søke på nytt om en legeerklæring hvis de responderer godt på behandlingen, og at FAA bør vurdere slike søknader innen 30 dager.
«Å unngå psykisk helsehjelp åpner døren for piloter som unngår å ta vare på helsen deres. Og det er da problemer kan oppstå i cockpiten,» sa Merritt fra sitt hjem nær Los Angeles internasjonale lufthavn.
Merritt, som uttalte seg på betingelse av at Reuters ikke identifiserte arbeidsgiveren hans, sa at han er et levende bevis på at psykisk helsehjelp gir bedre piloter i det lange løp. Etter å ha kommet seg, trente han for å fly på større fly og til destinasjoner som Shanghai og Hong Kong, langdistanseflyvninger han en gang syntes var for skremmende.
«Jeg er en bedre pilot i dag enn jeg var før,» sa han.
