Da et masseopprør tvang Bangladeshs mangeårige statsminister til å gå av og flykte fra landet i forrige uke, fryktet en 65 år gammel pensjonert revisor som hadde jobbet for hennes politiske parti for sitt liv.
Arobinda Mohalder, som er en del av Bangladeshs hinduistiske minoritet, hadde nettopp fått vite at en hinduistisk tjenestemann som jobber for partiet Awami League i landets Khulna-distrikt, rømte etter at en sint mobb satte fyr på hjemmet hans.
Mohalder og kona pakket raskt klær og pass da de flyktet fra hjemmet sitt for å bo hos en slektning i nærheten. Senere samme kveld fant de ut at hjemmet deres hadde blitt tent. Angriperne plyndret alt, inkludert TV, kjøleskap og to klimaanlegg.
Helt siden tidligere statsminister Sheikh Hasina trakk seg og flyktet til India, har hennes støttespillere og medarbeidere møtt gjengjeldelsesangrep fra mobber som har blitt møtt av lite, om noen, motstand fra myndighetene. Medlemmer av landets hinduistiske minoritet føler seg mest sårbare fordi de tradisjonelt har støttet Awami-ligaen – sett på som et sekulært parti i nasjonen med muslimsk majoritet – og på grunn av en historie med vold mot dem under tidligere omveltninger.
I uken siden Hasina ble avsatt 5. august, har det vært minst 200 angrep mot hinduer og andre religiøse minoriteter i 52 distrikter, ifølge Bangladesh Hindu Buddhist Christian Unity Council, en minoritetsrettighetsgruppe som har sporet hendelser.
Men eksperter advarer om at det er vanskelig å fastslå omfanget av og motivasjonen for volden i dette sørasiatiske landet på 170 millioner.
«Det kan være et element av minoriteter, spesielt hinduer, som er målrettet på grunn av deres tro. Men mange hinduer hadde koblinger til Awami-ligaen, fordi det historisk sett har vært partiet som beskyttet minoriteter, så de kan ha blitt målrettet for sine politiske tilknytninger, sier Thomas Kean, seniorkonsulent for Bangladesh og Myanmar i Crisis Group.
Hasinas utsetting ble utløst av studentledede protester mot et kvotesystem for statlige jobber. Etter sammenstøt mellom demonstranter og regjeringsstyrker som førte til hundrevis av dødsfall, vokste bevegelsen til et bredere opprør mot lederen og hennes regjering.
Mobber raste over hele landet etter at Hasina flyktet. Noe av volden var bare kriminell aktivitet, sa Kean, og «vi bør ikke anta at de alle skyldes rase eller religion.»
Den midlertidige regjeringen som ble satt på plass etter Hasinas avsetting, har fordømt angrepene som «avskyelige» og sa at den samarbeider med samfunnsledere for å sikre hinduers sikkerhet.
Hinduer, som utgjør 8 % av befolkningen og er den største minoritetsgruppen, «skjelver», sa Kajal Debnath, en visepresident for Bangladesh Hindu Buddhist Christian Unity Council.
«De stenger dørene, de åpner den ikke uten å bekrefte hvem som banker på. Alle (i den hinduistiske minoriteten)… fra hovedstaden i Dhaka til de avsidesliggende landsbyene er veldig redde.»
For mange har volden fremkalt smertefulle minner fra Bangladeshs uavhengighetskrig i 1971 mot Pakistan, der hinduer ble målrettet. Hinduer ble også angrepet under fremveksten av islamske grupper på 1990-tallet, som Hasina slo ut.
Hinduer har holdt store protester den siste uken som har trukket til seg tusenvis, krevd beskyttelse og fordømt den siste bølgen av angrep.
Munni Ghosh, en hinduistisk husmor i Dhaka, sa at angrepene har økt siden Hasina flyktet. «Årsaken (er) fordi hun pleide å støtte oss,» sa hun.
Ifølge minoritetsgruppens organisasjon har angrepene omfattet hærverk og plyndring av hinduistiske hjem og bedrifter. Noen få templer har blitt skadet. Men detaljer er fortsatt knappe, og politiet – hvis medlemmer også ble drept under den nylige volden – gikk i streik i forrige uke.
Noen analytikere sier at mange av angrepene mot hinduer er politisk drevet og reflekterer harme mot Hasinas parti.
Hinduer har lidd, men de fleste angrepene har vært «politisk motiverte fordi Awami-ligaen har blitt målrettet», sa Zillur Rahman, administrerende direktør for det Dhaka-baserte Senter for styringsstudier.
I Mohalders landsby var dusinvis av andre hinduistiske hjem uskadd. Og svogerens hus, som er knyttet til hans eget, ble ikke utsatt for hærverk. Et tempel i deres familiekompleks var også urørt.
Mohalder mener han ble målrettet på grunn av hans bånd til Awami League. Han vet ikke når det vil være trygt for ham å reise hjem. «Jeg vil tilbake, men skurker plyndret hjemmet mitt, og på grunn av det er jeg redd.»
Saken har blitt stadig mer følsom for India, der statsminister Narendra Modi uttrykte bekymring over rapportene om angrep i forrige uke.
Men eksperter sier at mangelen på troverdig informasjon og offisielle undersøkelser av vold mot hinduer også har ført til feilinformasjon om angrepene, mye av det kommer fra indiske nyheter, sosiale medier og ledere, sa Kean.
Den 5. august, dagen Hasina flyktet, hevdet en leder som tilhører Modis parti i delstaten Vest-Bengal, som grenser til Bangladesh, uten å fremlegge bevis for at hinduer ble slaktet.
TV-nyhetskanaler fikk overskrifter som sa at angrepene var «en folkemordshandling» og en «pogrom». I et annet eksempel hevdet et indisk utsalgssted at et bestemt tempel var satt i brann, men Prothom Alo – en ledende bengalskspråklig dagsavis – fant ut at det var usant, og rapporterte at et Awami League-kontor bak templet var brent ned.
Nahid Islam, en av de ledende studentdemonstrantene som ble sverget inn som minister i den midlertidige regjeringen forrige uke, sa at volden var mer politisk enn religiøst motivert og var ment å splitte landet, men at Bangladesh ville beskytte dem.
«De ansvarlige vil bli stilt for retten … vær trygg på at folket i Bangladesh, regjeringen i Bangladesh vil stå ved siden av deg.»
Men for mange hinduer har den største bekymringen vært mangelen på politi siden de streiket i mange deler av landet etter at Hasina flyktet.
«Alt kan skje når som helst fordi det ikke er lov og orden,» sa Debnath. «Det er ikke noe sted å klage. Hvis de dreper meg, hvis de brenner huset mitt, er det ingen jeg kan klage til.»
Mandag åpnet flere politistasjoner og mange håper det vil bidra til å lette spenningen. Men mens politiet streiket, slo studenter og andre frivillige i Dhaka og andre steder seg sammen for å patruljere nabolag og holde vakt, noen ganger med kjepper og paraplyer.
Tahsim Uzzaman, en 26 år gammel student i Dhaka, er en frivillig som har patruljert nabolagene i Dhaka sent på kvelden.
«Jeg føler meg ikke bra lenger bare når jeg sitter hjemme. Jeg har gått ut om natten for å vokte steder, spesielt i minoritetsbydeler. Vi tok kuler for å gjenvinne landet vårt, det burde ikke være for ingenting, vi må nå holde det trygt for alle, sa han.
