Prinsesse Diana «hatet» å tilbringe julen med de kongelige i Sandringham.
Påstanden ble fremsatt av Ingrid Seward, sjefredaktør for magasinet Majesty og forfatter av «My Mother and I», som utforsker kong Charles sitt forhold til sin avdøde mor, dronning Elizabeth II.
«En venn av meg jobbet der på den tiden,» sa Seward til Fox News Digital om landstedet der de kongelige feirer høytiden.
«Diana hatet Sandringham,» sa Seward. «Selv når romantikken hennes med Charles gikk bra, likte hun det fortsatt ikke… Jeg tror hun syntes det var klaustrofobisk fordi Diana var en så fri ånd. Hun ville ikke måtte kose seg med så mange regler. [But] de er ikke regler. De er bare tradisjoner for kongelige.»
«Det er en rekkefølge av prioritet – hvem som går gjennom døren først – og alle slags ting,» forklarte Seward. «Det er veldig arkaisk, og jeg tror det fikk Diana til å føle seg ukomfortabel.»
Vanity Fair besøkte nylig Andrew Mortons bestselger fra 1992, «Diana: Her True Story». Den avdøde prinsessen av Wales samarbeidet i hemmelighet med den britiske journalisten for å dele kampene hennes med kongelivet.
I likhet med Seward sa Morton at Diana «hatet» julen på Sandringham. Han hevdet at hennes forakt for tradisjonen begynte ved hennes første jul på eiendommen med de kongelige i 1981, fem måneder etter at hun giftet seg med daværende prins Charles. Da var hun allerede gravid med deres første barn, prins William.
I følge Morton tok Diana seg tid til å «kjøpe sine nye familiemedlemmer gjennomtenkte og dyre gaver» mens hun led av morgenkvalme. Til tross for sin innsats, ble Diana «forferdet» over å oppdage at kongefamilien vanligvis ga hverandre gag-gaver – et notat som Charles glemte å gi sin kone.
Følg med på The Posts liveblogg om alt du trenger å vite om den britiske kongefamilien.
Diana ga sin svigerinne prinsesse Anne en kashmirgenser. Til gjengjeld fikk hun en toalettpapirholder.
«Det var svært fylt,» sa Diana til Morton. «Jeg vet at jeg ga, men jeg kan ikke huske at jeg var mottaker. Er ikke det forferdelig? Jeg gjør alle gavene, og Charles signerer kortene. [It was] skremmende og så skuffende. Ingen støyende oppførsel, mye spenning, tåpelig oppførsel, tåpelige vitser som utenforstående ville finne merkelige, men innsidere forsto.»
«Det var jeg sikkert [an outsider]», la Diana til.
Seward sa at hun skrev om den hendelsen for «år og år siden» før Diana bekreftet det gjennom Morton
«Min venn som jobbet der passet på Diana,» sa Seward. «De dro ut og handlet og… kjøpte vakre kashmirgensere, Floris-såpe og slike ting… Og hun ble helt fortvilet da hun fikk disse virkelig vakre gavene… alle slags veldig dyre, men små gaver, og hun fikk et bad hatt eller noe.»
«Hun kunne bare ikke forstå [it]», delte Seward. «For henne handlet julen om å bruke litt mer enn du sannsynligvis hadde råd til og å få veldig fine gaver.»
Selv om de kongelige tradisjonene ikke ga Diana juleglede, sa Seward at prinsessen hadde kjent Sandringham «hele livet».
«Hun pleide å bo der,» sa Seward. «Faren hennes hadde et hus på eiendommen bokstavelig talt nede i veien fra det store kongehuset. Diana … tilbrakte mye tid der. Da hun var en liten jente, pleide hun å gå dit og leke med [Prince] Andrew og [Prince] Edward. Så det var ikke et merkelig sted for henne i det hele tatt.»
Dianas frisør, Richard Dalton, fortalte også forfatteren Kitty Kelley for sin bok «The Royals» at «prinsessen bare hatet å gå til Sandringham i julen».
«Hun fortalte meg at det var iskaldt, og middagen måtte være over ved 3-tiden,» hevdet Dalton. «’Det er 3 og på tide å se meg på TV,’ sa hun og imiterte du-vet-hvem. Kongefamilien måtte se dronningens julebudskap på TV.»
«Diana sa at det var en kommandoopptreden,» la Dalton til.
En ikke navngitt venn av Diana fortalte også Tina Brown for boken hennes, «The Diana Chronicles», at hun gruet seg til å dra til Sandringham.
«Hver gang vi snakket handlet det om taktikk – hva vi skulle gjøre videre,» hevdet kameraten.
