De kan ikke alle være Habs, Wings og Penguins.
Poeng er ikke diskontert i NHL, og Rangers’ seire mot Montreal, Detroit (to ganger) og Pittsburgh teller hver for to poeng på stillingen. Det, pluss det eneste poenget Blueshirts oppnådde i et overtidstap mot Utah, fikk dem til å kjøre høyt på 5-0-1 på vei inn i torsdagens tidlig-sesong Garden-oppgjør med Cup-mesteren Florida.
Og Rangers tok en mageflopp mot klubben som avsluttet sesongen i østfinalen. De bagatelliserte kampen på morgenskøyten og spilte som om det bare var nok en kamp mot en annen middels eller elendig motstander. Det var det ikke.
Blueshirts var en flatline når følelser var påkrevd. De spilte en vaniljelek når steinete vei var nødvendig. Det var et fravær av kroppslighet. Hvis jeg var en anonym plakat på en oppslagstavle, ville jeg gått inn i en daglig rant om marginaliseringen av Matt Rempe, scratched for femte gang på syv kamper, men du burde ha forstått poenget mitt nå.
Oppdatering: Det vil ikke være noen daglige rant om å skrape Rempe, for nr. 73 ble tildelt Wolf Pack etter kampen. Kanskje noen i organisasjonen vil forklare hva som skjedde i offseason som endret hierarkiets (og/eller trenerteamets) mening om kantspilleren. Hvis jeg forteller deg en gang til at jeg ikke forstår det – og ikke forstår det i det hele tatt – vil jeg høres ut som en av disse plakatene for enkeltutgaver.
Men tilbake til denne.
«Det virket som om vi ikke hadde den popen vi trengte for å slå det laget, det er jeg enig i,» sa hovedtrener Peter Laviolette. «Det er opp til oss. Vi må være bedre enn det.
«De hoppet mer enn oss, de var raskere i rushet, de la til tredjemann og fjerdemann i rushet hele natten, og vi fanget dem ikke. Vi var ikke der for å forsvare det.»
Det er så få store spill som fortjener en rød sirkel på kalenderen. Det gjorde denne. I det minste burde denne ha det. Kanskje Rangers bare var for kule for skolen ved å bagatellisere denne. De var som Taylor Fritz og lot som om at US Open-finalen bare var nok en kamp før de ble ødelagt i strake sett av Jannik Sinner.
«Alt i kveld går i en pose der det ikke var godt nok,» sa Laviolette. «Du kan snakke om fem-mot-fem-spill, angrepet, forsvaret, kraftspillet, straffesparket.
«Jeg vil ikke si at det er den vi har vist å være så langt i sesongen, men det var det som skjedde i kveld.»
Rangers kom inn i kampen med en fordel på 20-7 i fem-mot-fem mål over de seks første kampene, med seks mot Montreal og fem mot Pittsburgh. De gikk inn i kampen 6-mot-19 med mannsfordel. På torsdag ble blåtrøyene overscoret 3-1 på fem-mot-fem og gikk 0-for-4 på power play.
Mika Zibanejad, som virket på utsiden litt for ofte, snakket om at selve kraftspillet ble holdt for ofte utenfor, redusert til å rimme pucken rundt. Det var en rettferdig analyse. Er dette tiden da noen vil minne folk på at power play var 1-mot-15 i konferansefinalen? Trodde ikke det.
Rangers ble tatt flatbeint ut av porten, og ga et par mål innen de første 2:42 etter dekningsbrudd i den defensive sonen, det første av Alexis Lafreniere, hvis offensive glans denne måneden – nr. 13 scoret en skjønnhet i foran nettet for det ensomme Ranger-målet i denne — har blitt motvirket av sporadiske walkabouts i hans egen ende.
I fjor var Lafreniere-Vincent Trocheck-Artemi Panarin-linjen på for 54 Rangers-mål og 39 mot, 58,06 prosent. Mens det var eksplosivt i år, har enheten vært på seks mål for og seks mål mot. Det er ikke den typen avveining Blueshirts er villige til å gjøre, selv om Igor Shesterkin fortsetter å skinne som lagets klareste stjerne.
Chris Kreider-Zibanejad-Reilly Smith-enheten har vært på for tre mål scoret og tre mål mot, og ga to med minus-to i dette nederlaget. Det er heller ikke godt nok for denne linjen. Tit for tat på fem-mot-fem er ikke godt nok for klubbens mest talentfulle spillere.
Ubalansen ved fem-mot-fem er konstruert av de seks nederste. Will Cuylle-Filip Chytil-Kaapo Kakko-linjen har vært på for sju mål scoret og ingen mot mens Adam Edstrom-Sam Carrick-Jonny Brodzinksi-enheten har vært på for to for og ingen mot.
Ja, utfordrere må kunne rulle fire linjer, men det er ingen modell der de seks beste spiller selv mens de seks nederste rydder opp. Dette er ikke bærekraftig.
Rangers var på en gledestur frem til torsdag. Ikke lenger. De møtte fienden og var fortsatt ikke gode nok. Kanskje neste gang.
