Russlands sterkemann Vladimir Putin kastet muskler bak Telegram-sjef Pavel Durov etter arrestasjonen hans i Frankrike – til tross for at teknologimagnaten flyktet fra hjemlandet for et tiår siden etter å ha floket med Kreml om ytringsfrihet.
Durov ble satt i håndjern i helgen som en del av en etterforskning av forbrytelser knyttet til bilder av seksuelt misbruk av barn, narkotikasmugling og uredelige transaksjoner på plattformen, sa franske påtalemyndigheter mandag.
Tirsdag sa Kreml at anklagene vil bli sett på som et forsøk på å begrense kommunikasjonsfriheten med mindre Frankrike støtter dem med seriøse bevis.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa til journalister på en telefonkonferanse at Russland var klar til å gi Durov all nødvendig hjelp gitt hans russiske statsborgerskap, men han sa at Durovs franske statsborgerskap komplisert situasjonen.
«Anklagene er veldig alvorlige,» sa Peskov. «De krever et ikke mindre seriøst bevisgrunnlag. Ellers vil de være et direkte forsøk på å begrense kommunikasjonsfriheten.»
Putins støtte signaliserte en merkelig vri siden Russland tidligere har forsøkt, og mislyktes, å blokkere Telegram og bøtelagt selskapet flere ganger for ikke å slette det de anså som ulovlig innhold.
Lekkede dokumenter som sirkulerer på Telegram og X viser imidlertid at Durov kan ha avlagt hele 50 besøk i Russland siden han først dro i 2014.
Noen brukere av sosiale medier har spekulert i at Durov kan ha inngått en avtale med Putin under en av hans påståtte reiser til Russland, og ga Russlands leder tilgang til private Telegram-kanaler – selv om det ikke har vært bevis for noe samarbeid.
Appen, lansert av Durov i 2013, har blitt et uunnværlig kommunikasjonsverktøy for innbyggere og myndighetspersoner under krigen mellom Russland og Ukraina.
Det eksisterer som en av de siste nyhetskoblingene mellom Russland og Ukraina – selv om det er et tveegget sverd, siden russere har samme tilgang til appen som ukrainere.
Ukrainere har brukt meldingsappen til å sende ut advarsler om luftangrep og spre kart over lokale bombetilfluktsrom. Innbyggere har brukt nettstedet til å dokumentere krigsgrusomheter på egen hånd.
Russiske tjenestemenn har i mellomtiden brukt Telegram til å spre nyheter – og angivelig oversvømmet nettstedet med desinformasjon og falske faktasjekkingskanaler.
Pro-demokratiske grupper rundt om i verden bruker også i stor grad Telegram som et organiseringsverktøy.
Men appen har blitt kritisert for ikke å moderere innhold fra ekstremistiske grupper som Den islamske staten, hvite nasjonalister, samt COVID-19 og QAnon konspirasjonsteoretikere.
Arrestasjonen til Durov kommer midt i et anspent forhold mellom Russland og Frankrike ettersom krigen i Ukraina nærmer seg sitt tredje år.
I april sa Frankrikes president Emmanuel Macron at det er «en risiko for at vårt Europa kan dø» hvis land ikke slår seg sammen for å forsvare Ukraina fra Russlands fremskritt.
«Den største faren for europeisk sikkerhet er krigen i Ukraina,» sa Macron under en tale den gangen.
Mandag avviste Macron at arrestasjonen til Durov var politisk motivert.
Durovs varetekt ble forlenget med 48 timer sent mandag, sa en talsperson for påtalemyndigheten i Paris tirsdag.
Etter det vil påtalemyndigheten enten måtte sikte eller løslate ham. Skulle han bli siktet, er hans flyrisikostatus en faktor som dommere må inkludere i sin vurdering av mulig varetekt før rettssaken, i henhold til fransk lov.
Durov – som har en nettoverdi på 15,5 milliarder dollar, ifølge Forbes – har også et UAE-pass.
De forente arabiske emirater talte også til støtte for teknologigründeren, og sa tirsdag at den hadde sendt inn en forespørsel til franske tjenestemenn som tilbyr Durov diplomatisk hjelp «på en presserende måte» og «følger saken nøye».
X-eier Elon Musk var blant den første bølgen av mennesker som forsvarte Durov, og skrev «#FreePavel» mens han delte et klipp av Durov som berømmet X for å innlede innovasjon og ytringsfrihet.
Durov, en trofast forkjemper for ytringsfrihet, ble plassert på en russisk statlig svarteliste i 2013 over appen VKontakte – den russiske versjonen av Facebook som han grunnla i 2006.
Forbudet, som en talsperson for staten kalte en «feil», ble opphevet timer senere.
Svartelisten over natten kom kort tid etter at den føderale sikkerhetstjenesten, en etterfølger til KGB fra sovjettiden, beordret Durov til å stenge aktiviststyrte VK-grupper som ble brukt til å organisere protester over parlamentsvalget i 2011 som hevdet en seier for Putins parti Forente Russland.
Durov nektet å stenge gruppene, inkludert en protestgruppe ledet av den avdøde russiske opposisjonslederen Alexei Navalnyj.
En måned før svartelisten ble Durov angivelig involvert i en trafikkulykke som førte til at en politimann ble lettere skadet.
Teknologisjefen nektet å vitne som vitne og flyktet i stedet fra landet, sa kilder som kjente ham.
Han levde i selvpålagt eksil det neste tiåret, og flyttet først til de karibiske øyene Saint Kitts og Nevis og senere til Dubai.
