DETROIT — Knicks vender tilbake til stedet for det største skuddet i Jalen Brunsons Knicks-karriere, stedet han stilnet de profane sangene fra Detroit-fansen ved å sende Ausar Thompson snublet ut av rammen med en crossover.
Brunson, Karl-Anthony Towns og Knicks erobret Little Caesars Arena i første runde for bare åtte måneder siden.
Nå kommer de tilbake mandag kveld som underdogs og står overfor, uten tvil, den største trusselen mot målet deres om å nå NBA-finalen.
Pistons (26-9) er tre kamper unna Knicks (23-12) for første gang i konferansen, og kan skryte av Cade Cunningham, som – sammen med Bostons Jaylen Brown – kan stille et legitimt krav mot Brunson for østens beste spiller denne sesongen.
Det er et oppgjør med ekstra stor kraft, sesongens første Pistons-Knicks head-to-head: nr. 1 i konferansen vs. nr. 2.
Men alt trener Mike Brown kan tenke på er å få laget sitt på et bedre sted.
Fordi akkurat nå? Knicks hans glir.
«For oss spiller det ingen rolle [that we’re playing the Pistons]. Det er den som er foran oss. Vi må finne ut hvordan vi skal spille riktig i begge ender av gulvet og vinne. Så enkelt er det,» sa Brown. «Vår tankegang er at alle bare prøver å ta med litt mer.
«Litt mer defensivt. Litt mer offensivt, for å komme over pukkelen. Det er ikke noe vanskelig eller magisk vi kommer til å finne på i løpet av to dager. Vi vet bare at vi kan bringe litt mer til bordet.»
Browns poeng er godt tatt. I den store sammenhengen er en kamp i januar – uansett motstander – meningsløs.
Til tross for Adam Silvers forsøk på å kle opp den ordinære sesongen, forblir det stort sett et slam med for mange DNP-er, skader og svært få resultater som flytter det store bildet.
Ta mandag kveld, for eksempel: The Pistons mangler to startere, Jalen Duren (ankel) og Tobias Harris (hofte). De vil være i den andre kampen i en back-to-back etter å ha flydd fra Cleveland etter søndagens 114-110 seier over Cavaliers. Cunningham spilte inn harde 37 minutter.
Det er sannsynligvis hevn i sinnet til Pistons – et ønske om å demonstrere at de virkelig hører hjemme i konkurrentbildet – men de er ikke i full styrke.
Så hva beviser det hvis de taper?
Knicks er i mellomtiden uten Josh Hart, som pleier en forstuet ankel. De ankommer Motown på et lavt punkt, og kjører sin første tre-kampers tapsrekke for sesongen.
Forsvaret er et varmt rot, fylt med mangelfulle forsøk på å kjempe seg gjennom skjermer og en hodeskrapende strategi for å tvinge motstandere inn på midten i stedet for baseline.
De ble rangert som nummer 16 i forsvar før søndag, og en ynkelig 26. plass på de siste 10 kampene. Pistons ble rangert som nummer to i forsvar før søndag. Det har vært forskjellen mellom de to lagene.
«Akkurat nå er vi ikke så fysiske som vi burde være ved angrepspunktet,» sa Brown. «Vi navigerer ikke på ballskjermen som vi burde vært ved angrepspunktet mange ganger. Og når vi gjør det, plukker vi opp en foul her, en foul der. Og sender gutta til frikastlinjen. Så fysiskheten vår, så vel som skiftene våre, må være bedre, slik at vi kan hjelpe til med å beskytte malingen litt mer.»
Det er et problem som kan forverres mot Cunningham, som er like god som alle andre når det gjelder å bryte ned et forsvar og utnytte switcher.
Så Knicks har en dobbel utfordring mandag, og de utelukker ikke hverandre:
Gå av schneid og slå laget med den beste rekorden i øst.
«Det er første gang vi har tapt tre på rad [since Games 3-5 of the season]. Så vi er i et område vi ikke er vant til,» sa Brown. «Vi har rammet litt motgang. Jeg har aldri vært på et lag som ikke har gått gjennom motgang i løpet av året, enten vi vant det på slutten av sesongen eller vi var i finalen. Eller vi hadde en halvveis grei sesong. Hvert lag kommer til å treffe det. Og nå for oss handler det om hvordan vi reagerer? Hvordan kommer vi ut av det? Så det er en flott mulighet for oss å se hva vi er laget av.»
