En eldgammel reinfelle og våpen dukket nylig opp fra Norges smeltende fjell, og overrasket arkeologer og ga dem et innblikk i fjelllivet for 1500 år siden.
Funnet, annonsert av Vestland fylkeskommune 10. november, ble gjort på Aurlandsfjellet i Sogn, en avsidesliggende region på Vestlandet.
Arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen og Vestland fylkeskommune jobbet sammen for å dokumentere stedet.
Forskningen begynte da en turgåer la merke til trestokker nær den smeltende isen og rapporterte dem til lokale myndigheter.
Restene, viser det seg, var et 1500 år gammelt reinfangstanlegg, bestående av flere hundre tilhuggede trestokker og to gjerder laget av trestaver.
Tjenestemenn fant også spydspisser av jern, pilskaft, deler av buer og et trespyd – sammen med et enormt antall godt bevarte reinsdyrgevir.
I samtale med Fox News Digital sa arkeolog Leif Inge Åstveit at hele anlegget kom som en «betydelig overraskelse» for forskere.
– Vi har lenge vært klar over at det fantes steinfangstanlegg i fjellet i Norge, men det faktum at dette anlegget i sin helhet er bygget i tre var uventet, sa han.
«Å bygge dette har vært utfordrende,» sa han. «Tusenvis av tømmerstokker, som veide flere tonn totalt, ble fraktet høyt opp i fjellet.»
Anlegget ble designet for å lokke rein inn i en merd.
Åstveit sa at sperringene til reinfellen «strakte seg langt ut» i en trakt som målte så mye som 1000 fot bred.
«Dyrene ble sannsynligvis rolig drevet fremover i begynnelsen, men da de ble drevet inn i et smalere område, økte tempoet, og panikken kan ha spredt seg gjennom flokken,» sa han.
– Barrieren ble trolig mer solid nærmere fangstbingen, og hindret reinsdyr i å løsne seg. Til slutt ble dyrene samlet inn i en sluselignende innhegning, og så ble dyrene hentet ut ett etter ett.
Spydene som arkeologer fant ble brukt til dette formålet.
Forskere fant også en haug med gevir som var blitt samlet og kastet.
De fleste av dem tilhørte sannsynligvis yngre reinsdyr og hunner, mens større bukkegevir sannsynligvis ble brukt som gjenstander som kammer og nåler.
Bemerkelsesverdig nok, etter 1500 år, sa Åstveit at geviret fortsatt lukter som dyrene som en gang bar dem.
«Geviret er utrolig godt bevart, og beholder fortsatt en reinsdyrduft etter 1500 år,» sa han.
«[They] er samlet bare noen få meter fra fangstpennen, noe som tyder på at de sannsynligvis ble kuttet fra hodeskallen med en øks, siden nesten alle har tydelige kuttmerker.»
Merkelig nok er det så langt ikke funnet bein eller skjeletter på stedet.
Dette tyder på at det var et «spesialisert» anlegg der dyr ble behandlet og transportert, sa Åstveit.
«Å transportere så store mengder kjøtt – potensielt tonn – ville utvilsomt vært en krevende oppgave,» sa han.
Et annet stjernefunn, sa Åstveit, var en dekorert åre laget av furu, som han kalte en «stor åpenbaring».
«Hva denne åren, som tydeligvis tilhørte en robåt som ligger 1400 meter lavere i landskapet, gjør her oppe er et mysterium,» sa han.
«Vår hypotese er at det kan ha blitt brukt i monteringen av de ledende barrierene … [but it] er også øyeåpnende å tenke på at en åre har en slik forseggjort ornamentikk. Disse menneskene omringet seg sannsynligvis med gjenstander som viste forskjellige kunstneriske uttrykk og ornamentikk.»
Arkeologer fant også en økseformet klesnål laget av gevir, som Åstveit sa er «så godt bevart og skarp at det er fullt mulig å stikke seg på den».
Han la til: «Slike gjenstander har ikke blitt funnet i Norge tidligere.»
Åstveit ser fremover, sa Åstveit at fremtidig arbeid ikke vil være en tradisjonell utgraving på den måten folk flest forestiller seg; snarere vil det innebære overvåking og dokumentering av hva som kommer ut av smeltende is.
«Dette funnet er usedvanlig sjeldent og ble valgt som «Årets funn» på den årlige arkeologikonferansen i Norge, til tross for svært sterk konkurranse i år, sa han.
Men Åstveit understreket at det må forskes mye mer på temaet, og arkeologer har kun samlet inn prøver så langt.
– Dette materialet vil trolig være viktig for forskning ved Universitetet i Bergen i nær fremtid, sa han.
«Når nye vitenskapelige metoder dukker opp, vil det utvilsomt gi ny innsikt i ulike aspekter av eldre jernaldersamfunn.»
