Spenningen vokser ved grensen Ukraina deler med Hviterussland, en av Kremls sterkeste allierte i den pågående krigen mot den østeuropeiske nasjonen.
«Situasjonen på den hviterussisk-ukrainske grensen er preget av økende spenning,» sa Vadim Lukashevich, en nestkommanderende for spesialoperasjonsstyrker for de hviterussiske væpnede styrker, til det statseide mediet BELTA. «En koalisjon av vestlige land har utløst en opphetet konflikt nær vårt territorium. De prøver å dra landet vårt inn i krig.»
Russland sendte tropper inn i Ukraina fra Hviterussland under den første invasjonen i februar 2022, men landet har stort sett holdt seg utenfor konflikten.
Nå anklager Hviterussland Ukraina for å gjøre seg klar til å angripe ved å sende flere tropper, våpen og amerikansk levert militærutstyr til den nordlige regionen Zhytomyr, som grenser til Hviterussland.
– Vi har informasjon om at Ukraina samler opp tropper, våpen og militært utstyr nær våre grenser, sa Lukashevich. «Spesielt amerikanske infanteri-kampkjøretøyer, flere rakettsystemer, tungt langtrekkende artilleri og annet utstyr har blitt utplassert i Zhytomyr-regionen.»
Hviterussland som svar styrket sine luftforsvarsstyrker ved grensen for å ta ned alle innkommende droner som ble utplassert «for å samle informasjon om den hviterussiske grenseinfrastrukturen,» fortsatte han.
Han hevdet at ukrainske forsvar satt opp på grensen har «passasjer» gjennom dem som kan brukes «til å trenge inn i vårt territorium for å utføre sabotasje og terrorhandlinger her på vår hviterussiske jord».
«Vi er klare til å besluttsomt bruke alle tilgjengelige styrker og midler for å beskytte vårt territorium og befolkningen i Republikken Hviterussland mot mulige provokasjoner i luftrommet,» sa Andrei Severinchik, sjef for de hviterussiske luftforsvarsstyrkene, i en uttalelse.
Men Ukraina insisterer på at det «ikke utgjør noen trussel» for Hviterussland.
«Tvert imot, vi er tvunget til å forsvare oss, inkludert på den hviterussiske fronten, ettersom Hviterussland fortsetter å støtte terrorister og tidligere åpnet grensen for russiske inntrengere,» sa oberst Andrii Demchenko, talsperson for statens grensevakttjeneste.
Friksjonen ved grensen kom da Det europeiske råd ble enige om å legge til flere sanksjoner mot Hviterussland, designet for å lukke et smutthull som brukes til å omgå sanksjoner som allerede er på plass mot Russland.
«Disse omfattende tiltakene tar sikte på å gjenspeile flere av de restriktive tiltakene som allerede er på plass mot Russland, og dermed adressere spørsmålet om omgåelse som stammer fra den høye graden av integrasjon som eksisterer mellom de russiske og hviterussiske økonomiene,» heter det i en uttalelse fra Det europeiske råd.
I mellomtiden ber Polen, Litauen, Latvia og Estland det europeiske råd om å bygge en forsvarslinje langs blokkens grenser til Russland og Hviterussland, for å beskytte unionen mot potensielle militære inngrep fra Moskva.
I andre utviklinger:
- Ukraina skal ha begynt å bruke nylig anskaffede F-16 jagerfly for å utføre angrep mot Russland. Den internasjonale legionen for forsvaret av Ukraina har ennå ikke bekreftet bruken.
- FNs sikkerhetsråd hevdet å ha overbevisende bevis Russland har brukt nordkoreanske missiler i angrep på Ukraina. Inspektører gjennomgikk de forkullede restene av flere missiler, og slo fast at de stammet fra nordkoreansk.
- Russlands president Vladimir Putin sa at Russland vil starte produksjonen av mellomdistansemissiler på nytt etter å ha trukket seg ut av en traktat med USA. Avtalen om mellomdistanse atomstyrker, undertegnet i 1988 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov og president Ronald Reagan, forbød produksjon av bakkebaserte kjernefysiske og konvensjonelle missiler som er i stand til å treffe mål mellom 300 og 3400 miles unna.
Med Post ledninger
