Spillerne ankommer og drar i blendende hastighet nå. Trenere blir ansatt, går videre, får sparken, blir erstattet. Mer enn noen gang føles det som om college-basketball har fått i seg en haug med steroider: stadig større, stadig bredere, med absurde mengder penger på bordet nå.
Derfor var det mandag kveld så viktig – så viktig – å se en spiller bruke ryggbrettet mens han tok et skudd, og enda en gang ut av fjernsynet kom det …
«…med et kyss!»
I det øyeblikket var det ikke nødvendig å bekymre deg selv litt om den alvorlige saken som forsøpler landskapet til college-basketball. Alt som betydde noe, en liten stund, var at vi var i starten av en ny sesong, og vi kjørte hagle med en gammel venn.
