Hurra for rikdommen din.
Overstadig drikking er kanskje ikke oppskriften på fiasko som det blir fremstilt som i populære medier. Nyere studier har vist at tung alkoholbruk i løpet av ungdommen kan forbedre sjansene for suksess senere i livet.
I sin nye bok «The Beauty and Pain of Drugs» argumenterer den norske sosiologen Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo for at fellesdrikking når de er unge kan bidra til å lette hemningene ved å fungere som et sosialt smøremiddel, rapporterte Times of London.
I sin tur bidrar dette til å fremme de brennevinselskendes karrierer raskere enn de til deres sosialt tilbakeholdne nøkterne kolleger.
«Den mest sannsynlige forklaringen er at all alkohol er en slags markør for sosialitet og at vanen kommer med noen typer fordeler,» sa han til utsalgsstedet. Teorien ligner på den danske filmen «Another Round» fra 2020, der fire lærere på videregående skole inngår en pakt om å opprettholde et visst alkoholnivå i blodet til enhver tid basert på en teori om at det å være evig beruset kan forbedre ens liv.
For å bevise at brennevin kan bidra til å smøre lykkehjulet brukte professoren og kollegene 18 år på å overvåke drikkevanene til over 3000 nordmenn fra 13 til 31 år.
De fant ut at de som begynte å slå hardt på sausen i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene, skrøt av høyere utdanningsnivå og inntekt enn de som praktiserte avholdenhet eller minimalt med alkohol.
«Det er en sammenheng,» erklærte Pedersen. «De statistiske funnene er ganske sterke, så klart signifikante.»
For å illustrere poenget hans påkalte Pedersen Oxford Universitys Bullingdon Club, en organisasjon som kun består av mannlige drikker som er kjent for sine overveldende alumner, inkludert tidligere britiske statsministre David Cameron og Boris Johnson.
Det vil se ut som om det å drive libations i løpet av ens formasjonsår kan få ens karriere til å eldes som god vin.
Selvfølgelig, som Times of London observerte, kan denne sammenhengen tilskrives – ikke til drikking – men snarere at mange medlemmer av nevnte sprø-brorskap allerede kan være på tredje base.
Unge mennesker som er raske til suksess er mer villige og i stand til å gå tungt på groggen, spesielt i Norge, hvor en halvliter er uhyre dyrt på grunn av høye skatter.
Og selv om sosial drikking kan være assosiert med større suksess på veien, er det ingen bevis på at det samme gjelder for de som drikker alene, advarer Pederson.
I mellomtiden sa Linda Granlund, direktør for folkehelse ved den norske regjeringens helsedirektorat, som ikke var involvert i forskningen, at inntak av selv små mengder hooch – enten alene eller sosialt – kan påvirke folks helse negativt.
I samsvar med dette anbefalte hun både stor- og lettdrikkere å trappe ned alkoholinntaket.
«Lavere inntak betyr høyere forventet levealder og lavere risiko for sykdom,» erklærte hun. «Hvert glass du velger å hoppe over er bra for helsen din.»
Dessverre ser trenden ut til å gå i motsatt retning.
Studier har vist at medlemmer av generasjon Z, som historisk sett har blitt stemplet som en ganske avholdende generasjon, øker alkoholforbruket sitt ettersom levekostnadspresset avtar.
