Kampen mellom tidligere president Donald Trump og visepresident Kamala Harris er på en knivskjær med seks uker igjen til valgdagen – i hvert fall i kampen om den nasjonale folkeavstemningen.
To nye undersøkelser som ble offentliggjort tirsdag presenterte speilbilder av velgerne, men indikerer at den republikanske kandidaten har en smal kant i valgkollegiet.
I en meningsmåling fra Quinnipiac University ledet Trump Harris blant sannsynlige velgere, 48%-47%, mens en CNN-måling viste Harris på topp med samme margin med samme kohort.
Begge undersøkelsene indikerer at Trump vil bli den 47. presidenten, på grunn av nylige demokratiske kandidaters tilbøyelighet til å samle opp store folkevalgmarginer i stater som New York og California.
I 2016 tapte Trump den populære stemmen til Hillary Clinton med 2,1 prosentpoeng mens han vant 304 valgmannsstemmer.
For fire år siden beseiret president Biden Trump med 306 valgmannsstemmer, men trengte en fordel på 4,5 prosentpoeng i folkeavstemningen for å oppnå dette.
Demokratene har vunnet folkestemmen i hvert valg bortsett fra ett siden 1992. Det eneste unntaket var 2004, da George W. Bush vant 50,7 % av stemmene for å sikre en annen periode.
I følge RealClearPolitics-målingsaggregatet leder Harris Trump med 2,1 prosentpoeng nasjonalt – samme margin som Clinton for åtte år siden.
I Quinnipiac-undersøkelsen kalte 70% av Harris-tilhengerne seg «veldig entusiastiske» støttespillere av veep, ned fra 75% som sa det samme i august.
Blant Trump-tilhengere sa 71 % at de var «veldig entusiastiske» for å stemme på ham, opp fra 68 % i august.
«På baksiden av løpet til valgdagen er alle øyne rettet mot hvilken kandidat som best kan brenne supporteren sin entusiasme helt til målstreken,» sa Quinnipiacs meningsmålinganalytiker Tim Malloy. «Et lite skifte tyder på at Harris-publikummet ikke brøler like høyt som det var forrige måned.»
I mellomtiden viste CNN-målingen at fire av ti Harris-tilhengere beskrev deres stemme som mer mot Trump enn å støtte Harris, mens nesten tre fjerdedeler (72 %) av Trump-støttespillerne sa at deres stemme var et uttrykk for støtte til den tidligere presidenten.
Nesten to tredjedeler (64 %) av de spurte sa til Quinnipiac at de ønsker en ny debatt mellom Trump og Harris, til tross for at den 45. presidenten utelukket muligheten tidligere denne måneden.
I likhet med andre meningsmålinger fant begge undersøkelsene at Trump hadde fordelen over Harris når det gjelder nøkkelspørsmålet om økonomien.
Sannsynlige velgere i CNN-målingen hadde mer tro på Trumps økonomiske forvaltning med tosifret (50%-39%), mens Quinnipiac fant at 52% favoriserte Trump på økonomien sammenlignet med 45% som favoriserte Harris.
På andre store spørsmål favoriserte velgerne i CNN-målingen Trump når det gjelder immigrasjon (49%-35%) og utenrikspolitikk (47%-40%), mens Harris fikk fordelen med abort (52%-31%), og forente nasjonen (43%-30%) og ivaretakelse av demokratiet (47%-40%).
Quinnipiac fant ut at velgerne favoriserer Harris når det gjelder atomvåpen (49%-47%), sikring av demokratiet (50%-47%), våpenvold (50%-45%) og abort (54%-41%). Trump fremsto som favoritten på immigrasjon (53 % til 45 %).
Den Connecticut-baserte meningsmåleren fant også at flere velgere både trodde Trump ville bli en stor president (28%-19%) – og at han ville bli en forferdelig president (41%-37%).
Quinnipiac University Poll samplet 1728 sannsynlige velgere 19.-22. september med en feilmargin på pluss-eller-minus 2,4 prosentpoeng.
CNNs meningsmåling ble tatt av SSRS og samplet 2074 registrerte velgere over de samme datoene og hadde en feilmargin på pluss eller minus 3 prosentpoeng blant både registrerte og sannsynlige velgere.
