USAs energiminister Chris Wright ble sitert i et stykke torsdag hvor han erklærte at USAs høyeste vitenskapelige prioritet er AI.
Selv om det er robust debatt om hvordan kunstig intelligens vil bli regulert fremover og hvilke sikkerhetstiltak som vil være obligatoriske, er det bred enighet om at denne teknologien har potensial til å endre måten verden fungerer på.
Time Magazine svarte på slike trender ved å erklære denne uken: «Arkitektene til AI er TIMEs 2025-person av året.»
Et aspekt ved president Donald Trumps innsettelse i januar som mange så på som et tegn i tiden, var at mange av teknologiverdenens største maktaktører var til stede.
Dette kom akkurat på et tidspunkt da mange slike selskaper leter etter en mer laissez-faire tilnærming til regulering og energi for å drive denne AI-boomen.
Trump-administrasjonen selv er optimistisk med hensyn til fremtiden til amerikansk kunstig intelligens og evnen til amerikansk infrastruktur til å legge til rette for energien den krever.
«Energidepartementet har jobbet sammen med andre byråer som EPA for å kutte regelverket rundt bygging av datasentre og kraftverk. Flere studier har funnet ut at AI-datasentre er sterkt avhengige av fossilt brensel og kan tilføre millioner av metriske tonn karbondioksid til atmosfæren,» bemerket Time Magazine.
«I et intervju med TIME, bagatelliserte USAs energiminister Chris Wright miljøpåvirkningene. AI er ‘nr. 1 vitenskapelig prioritet til Trump-administrasjonen’, sier Wright.»
Dean Ball, en medforfatter av Trumps AI-handlingsplan, sa: «Jeg tror ikke noen president har sendt et så tydelig teknooptimistisk budskap på veldig lenge,» og slik optimisme ser ut til å være vanlig i administrasjonen hans.
«Sekretær Wright tror kjernefysisk fusjon kan bli levedyktig innen bare noen få år takket være fremskritt innen AI, som igjen vil bidra til å løse den truende kraftkrisen skapt av datasenterutbyggingen,» skrev Time Magazine.
Wright så ut til å indikere at det ville være en synergistisk kjedereaksjon, ettersom «AI kommer til å bidra til å bringe oss fusjon. Fusion kommer til å hjelpe oss med å bringe AI.»
Kunstig intelligens, som ofte er avhengig av store datasentre, bruker en enorm mengde energi.
Denne energien forbrukes ikke bare når AI-en brukes, men forbrukes enda mer intenst når AI-programmodeller trenes.
«Forskere fant nylig at kostnadene for beregningskraften som kreves for å trene disse modellene dobles hver niende måned, uten noen nedgang i sikte,» rapporterte Time i et eget stykke.
«Som et resultat spår IEA at om to år vil datasentre kunne forbruke samme mengde energi som Sverige eller Tyskland.»
