Finansminister Scott Bessent står nå overfor det som kan være hans største utfordring til nå – å fikse rimelighetskrisen når han former president Trumps politikk på tariffer, skatter og onkel Sams gjeldsbunke på 38 billioner dollar.
Månedene foran det amerikanske midtveisvalget vil være sentrale, ettersom den tidligere hedgefondsforvalteren ser ut til å drive den amerikanske økonomien til to kvartaler på rad med vekst samtidig som han takler de økende levekostnadene for alt fra dagligvarer til biler.
Den 63 år gamle Bessent har uttalt at stive importavgifter er rettet mot å bringe tilbake innenlandsk produksjon, snarere enn en skatt på forbrukerne. Han og presidenten har også antydet innflytelse for å åpne opp utenlandske markeder for amerikanske varer.
Likevel insisterte en fersk Bank of America-rapport, skrevet av den amerikanske seniorøkonomen Aditya Bhave, at det ikke var «ingen debatt» om at «tariffer har presset forbrukerprisene høyere.»
Eksperter advarer om at politikken kan føre til tegn på stagflasjon, når høyere konsumpriser ytterligere presser husholdninger som allerede er klemt av høye kostnader, og kveler økonomisk vekst.
«Når vi går inn i 2026, ser vi en amerikansk økonomi som i økende grad er på vei for et stagflation lite-scenario,» skrev økonomer ved den kanadiske långiveren RBC onsdag.
«Tollsatser vil tynge arbeidsmarkedet og legge oppover press på inflasjonen,» la de til. «Vår bekymring er fortsatt at vi ennå ikke har sett den fulle gjennomføringen av tariffer til forbruksvarerpriser.»
Bessent har presset tilbake og hevdet at tollsatsene vil forsvinne over tid som «en krympende isbit» ettersom amerikansk produksjon øker, og at de er et nødvendig grep for å utfordre Kinas sterkt subsidierte industrier.
Data utgitt på fredag viste at forbruksforbruket økte moderat i september etter tre måneder på rad med solide gevinster, noe som tyder på tap av fart i økonomien.
«Husholdninger med mellom- og lavinntekt er fortsatt bekymret for sine utsikter, noe som understrekes av svak forbrukertillit og angst for jobbsikkerhet,» sa James Knighley, internasjonal sjeføkonom for Amerika i ING Bank.
Key Square-grunnleggeren vil også måtte temme vedvarende finanspolitiske underskudd, delvis drevet av Trumps skattekutt. Følgelig vil Bessent og hans indre krets møte vanskelige avveininger, potensielt utnytte tollinntekter eller gjennomføre dype utgiftskutt for å dempe statens lånebehov.
Bessents evne til å levere håndgripelige økonomiske seire kan avgjøre partiets skjebne, med det republikanske partiet som har tynne flertall i kongressen.
Trump selv skal til Pennsylvania på tirsdag for en fast tale for å berolige amerikanere som fortsatt føler presset, rapporterte Associated Press fredag, som siterer tjenestemenn i Det hvite hus.
Presidenten har til nå i stor grad beskyldt sin forgjenger, Joe Biden, for å ha overlatt ham til å arve en inflasjonsherjet økonomi og en høy gjeldsbunke.
Det hvite hus har oppfordret Fed Reserve-leder Jerome Powell til å kutte rentene raskere som en måte å stimulere til langsiktig vekst – selv når toppsjefer på Wall Street som Jamie Dimon har oppfordret til at sentralbanken forblir uavhengig.
Kevin Hassett sies å være den ledende kandidaten til å ta over etter Powell, hvis periode avsluttes i mai, og han har indikert at han vil forsøke å kutte renten i tråd med Det hvite hus sine ønsker.
Likevel har noen DC-innsidere bagatellisert medieoppslag om at han er en shoo-in for jobben. «Bare presidenten vet,» sa en kilde til The Post.
