Påtroppende president Donald Trumps tøffe diplomati hang mye over Israels statsminister Benjamin Netanyahus raske handling torsdag for å få landets våpenhvileavtale tilbake på rett spor etter at interne spenninger forsinket det israelske kabinettets avstemning, sa kilder til The Post.
Trumps hardbarkede, no-nonsense tilnærming til krigen – å fortelle Hamas at «helvete vil bryte løs» hvis de ikke løslater gislene og sende sin Midtøsten-utsending for å presse Netanyahu til å ta avtalen på lørdag – innpodet en besluttsomhet i statsminister som ikke tidligere er sett i løpet av de 16 månedene Biden-administrasjonen forsøkte å på egenhånd presse frem en fredsavtale.
«Beholde[ing] Trump happy» har blitt et nasjonalt privilegium i Israel, som frykter at den snart kommende amerikanske presidentens «urokkelige støtte til Israel plutselig skulle vike», sa en diplomat for den jødiske staten til CNN.
Dessuten sa tidligere Knesset-medlem Ruth Wasserman Lande til The Post at Trump har «enorm innflytelse over Bibi [Netanyahu.]”
En nøkkelårsak er fordi Trumps dristige pro-israelske grep i løpet av hans første periode fikk «innflytelse» over Netanyahu, har israelske tjenestemenn sagt til The Post.
I løpet av sin første periode gjorde han USA til den eneste nasjonen som anerkjente Golanhøydene som israelsk territorium og flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem – to store seire for konservative israelere.
Nå er det stille nevrotisisme som kan ta slutt – selv om Trump har utnevnt «den mest pro-israelske amerikanske kandidaten» for USAs ambassadørskap i tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee, sa noen israelske tjenestemenn til The Post.
Trump hadde en «enorm innvirkning» fordi han «tvang» Steve Witkoff på Netanyahu og sa til ham: «Vi må møtes og vi må snakke. Ingen flere spill, ingen spill, sa en kilde nær den israelske regjeringen.
Som delvis beviser dette poenget er at Netanyahu tidligere hadde vært motstander av en veldig lignende våpenhvileordning som ble formidlet i fjor under Biden-administrasjonen – en som også ville ha sett løslatelsen av gislene i bytte mot hundrevis av palestinske fanger.
Netanyahu ble angivelig påvirket av å ville unngå noe av Trumps vrede dersom sistnevntes erklæring om en resolusjon innen innvielsesdagen ikke ble oppfylt.
Selv om Biden-administrasjonen gjentatte ganger ga Hamas skylden for tidligere avtaler som falt igjennom, sier israelske politiske innsidere at Netanyahus motstand mot avtalen – som bleknet da Trump vasset inn i forhandlingene – spilte mer en rolle enn utenriksminister Antony Blinken antydet.
«Noen sier [the deal was never made] på grunn av Hamas. Noen sier at det var på grunn av Israel, sa den israelske politiske eksperten og tidligere journalisten Ben-Dror Yemini til The Post.
«Det amerikanske etablissementet sa gjentatte ganger at det var på grunn av Hamas, men noen mennesker i Israel fra opposisjonen sier det var på grunn av Netanyahu,» la han til.
«Dette er hva de fleste kommentatorer i Israel tror – at akkurat det øyeblikket Trump begynte å blande seg inn [with a possible cease-fire] banet vei for å realisere det, for å få det til.»
Statsministeren står fortsatt i fare for å miste nødvendig støtte i koalisjonen sin over avtalen, men opposisjonsmedlemmer i Knesset har lovet å stemme med Netanyahus parti for å flytte avtalen over målstreken.
Men Netanyahu var ikke helt motivert av frykt for Trump over sin egen politiske fremtid, sa kilder nær den israelske regjeringen.
I sannhet var det Trumps historie med inderlig støtte til Israel som styrket statsministerens tro på en vellykket løsning på saken.
Han brukte også denne støtten til å skape tillit til sikkerhetskabinettet sitt for å presse avtalen fremover, og understreket at USA ville ha Israels tilbake hvis fremtidige stadier av avtalen degraderes.
– Det er garantier fra amerikanerne om at hvis Hamas saboterer et visst stadium av avtalen, kan Israel gjenoppta kampene, sa Netanyahu til sine ministre, sa en kilde nær saken til CNN.
Yemini sa at slike garantier sannsynligvis ble gitt muntlig, siden de ikke vises på trykk i våpenhvileavtalen.
Den første fasen av fase én av trefaseavtalen – som innebærer løslatelse av tre gisler i bytte mot noen palestinske fanger – forventes å finne sted på søndag, dersom avtalen endelig blir godkjent av Netanyahus fulle kabinett.
Fremtidige stadier vil innebære full tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza i bytte mot retur av alle gisler tatt av Hamas under det brutale angrepet 7. oktober 2023.
«Han ønsket å tilfredsstille sin interne motstand, å fortelle dem: ‘Nei, ikke bekymre deg hvis noe vil mislykkes, vi vil komme tilbake til [the war if it does,]»» sa Yemini.
«Vi må innrømme at han var midt i mellom det amerikanske presset fra den ene siden [to reach an agreement] og opinionspresset i Israel og ytre høyre [to continue the war,]» forklarte han.
«De fleste israelere støtter avtalen.»
