Ukrainas president Volodymyr Zelensky foreslo torsdag at ukrainere ville få lov til å stemme om de skal overlevere Donbas-regionen som Russland gjentatte ganger har krevd som en måte å sikre en slutt på krigen.
Regionen har vært et nøkkelpunkt for Russland, som ikke har klart å erobre den i mer enn et tiår, og Zelensky har tidligere uttalt at en så stor landkonsesjon ikke kan gjøres uten det ukrainske folkets vilje, i henhold til landets grunnlov.
I en tale fra Kiev sa Zelensky til journalister at en landsdekkende folkeavstemning var mulig for å se om ukrainere ville akseptere å gi fra seg festningsbeltet for fred og sikkerhetsgarantier, rapporterte Bloomberg.
«Russerne vil ha hele Donbas – vi aksepterer ikke det,» sa Zelensky. «Jeg tror at det ukrainske folket vil svare på dette spørsmålet. Enten i form av valg eller en folkeavstemning, må det ukrainske folket ha en mening.»
Ukrainske og vestlige tjenestemenn har tidligere uttrykt bekymring for at å gi opp hele Donbas-regionen, som Moskva okkuperer det store flertallet av, vil bane vei for nok en russisk invasjon i nær fremtid.
Donetsk oblast i regionen har gjentatte ganger blitt kreditert for å ha utvist Russlands hær, og Moskva mistet hundrevis av soldater i uken i sitt fortsatte forsøk på å gripe festningsbeltet.
Mens Kiev og Moskva beveger seg mot en våpenhvileavtale formidlet av USA, sa Zelensky at det fortsatt er uenighet om hvorvidt Donbas ville være en «fri økonomisk sone», slik det ble fremsatt av amerikanske meklere, eller stå som en «demilitarisert sone», som ble foreslått av Russland.
Zelensky sa også at USA jobber med å slå ut sikkerhetsgarantier for Kiev som vil dempe russisk aggresjon, og den ukrainske presidenten bemerket at han hadde «konstruktive» samtaler med utenriksminister Marco Rubio, forsvarsminister Pete Hegseth, NATOs generalsekretær Mark Rutte og USAs presidentutsending Steve Witkoff og Jared Kushner.
«Sikkerhetsgarantier er blant de mest kritiske elementene for alle påfølgende trinn. Vi har allerede fått den negative opplevelsen av Budapest-memorandumet,» skrev han på X, og refererte til avtalen fra 1994 der USA lovet å beskytte Ukraina fra en russisk invasjon etter at landet ga opp sitt atomvåpenarsenal.
«Alle husker dette, så vel som anledningene da Russland gjentatte ganger brøt alle sine andre forpliktelser. Derfor er det viktig at dette dokumentet om sikkerhetsgarantier gir konkrete svar på det som bekymrer ukrainere mest: hvilke handlinger partnerne vil ta hvis Russland bestemmer seg for å starte sin aggresjon igjen,» la Zelensky til.
Det nåværende fredsforslaget som diskuteres ba om at NATOs artikkel 5 skulle utvides til Ukraina, som ville behandle et angrep på Ukraina som et angrep på hele forsvarsblokken, rapporterte CNN.
Selv om det ikke inkluderer noe språk om Ukrainas mulige medlemskap i NATO, som Russland sa ville være en ikke-starter, åpner fredsforslaget døren for at Ukraina kan bli medlem av EU innen 2027.
Zelensky bekreftet også at Ukrainas hær ville bli begrenset til 800 000 under fredsavtalen, en liten nedgang fra dens nåværende 900 000 soldater.
Den ukrainske presidenten var også åpen for et forslag som ville føre til valg i landet innen 60 til 90 dager etter en våpenhvile.
Zelensky, som har forblitt president under krigsloven, gikk med på en slik klausul tidligere denne uken etter å ha blitt utsatt for ild igjen fra president Trump på grunn av mangelen på valg i Ukraina.
Valget i Kiev skulle foregå i fjor, men den pågående russiske invasjonen har forhindret valglokalene i å åpne, og Trump antydet at Ukraina var i ferd med å miste grepet om demokratiet.
Zelensky, som vant med et jordskred på 73 % i 2019, har tidligere sagt at han ville stille opp for en ny periode hvis det avholdes valg.
Den ukrainske presidenten sa at fredsforhandlingene vil fortsette med den neste store konferansen som ventes i Paris denne helgen, som USA ennå ikke har forpliktet seg til å delta på.
«[Trump] er lei av møter bare for møtets skyld, sa pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt, torsdag.
