Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde tirsdag at det innfører nye sanksjoner mot Hamas-ledere og finansmenn, inkludert mot en Libanon-basert leder av terrorgruppen som ba om at angrepene som ble utført i det sørlige Israel 7. oktober 2023, gjentas frem til den jødiske staten er utslettet.
Matthew Miller, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, sa at noen av tjenestemennene som ble sanksjonert tirsdag var involvert i smugling av utstyr og materialer som ble brukt til å bygge Hamas’ enorme tunnelnettverk i Gaza.
«Det er ingen forskjell mellom Hamas’ såkalte militære fløy og dens politiske ledelse,» sa Miller. «Vi vil fortsette å bruke verktøyene vi har til rådighet for å målrette dem som opprettholder Hamas sine destabiliserende aktiviteter.»
En av de seks Hamas-tjenestemennene som er målrettet av statskassen, Ghazi Hamad, er en Hamas-talsmann som i oktober 2023 hevdet at Hamas’ slakting av sivile var legitimt.
«Ingen skal klandre oss for de tingene vi gjør,» sa han til den libanesiske kringkastingsorganisasjonen. «Den 7. oktober, 10. oktober, 1 million oktober – alt vi gjør er rettferdiggjort.»
«Al-Aqsa-flommen er bare første gang, og det vil være en andre, en tredje, en fjerde,» la han til, og brukte Hamas sitt kodenavn for angrepene. «Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen.»
JNS søkte kommentarer fra finansdepartementet om hvorfor Hamad ikke ble utpekt til sanksjoner tidligere gitt kommentarer som er så vidt sirkulert.
«Det er ingen reell strategi her»
Richard Goldberg, seniorrådgiver ved Foundation for Defense of Democracies, sa til JNS at det ikke er tilfeldig at Biden-administrasjonen kunngjorde sanksjoner mot Hamas en dag etter at den innførte sanksjoner mot israelere de anklaget for «ekstremistisk vold» i Judea og Samaria .
«Administrasjonen har egentlig ingen sanksjonspolitikk. De har en strategisk kommunikasjonskampanje, sa Goldberg til JNS.
«Vi kommer til å ha sanksjoner mot israelerne, men vi skal balansere det med noen sanksjoner mot Iran, og vi kommer til å ha et par sanksjoner mot Hamas, og så skal vi komme tilbake til presser Israel på en våpenhvile med Hizbollah, la han til. «Det er ingen reell strategi her.»
I stedet for å innføre sanksjoner «for innvirkning og atferdseffekt, ser det ut til at de alltid ruller ut sanksjoner av hensyn til overskrifter og politiske og presseeffekter, ikke politiske effekter,» sa han.
Bevegelsen for å sanksjonere ytterligere seks medlemmer av Hamas kommer ettersom terrorgruppens ledelse angivelig har flyttet fra Qatar til Tyrkia.
Majed Al Ansari, talsmannen for Qatars utenriksdepartement, bekreftet tirsdag at Hamas-forhandlingsteamet ikke lenger var i Doha, men sa at det ikke var tatt noen beslutning om å stenge kontoret i byen permanent.
«Kontoret til Hamas i Doha ble opprettet av hensyn til meklingsprosessen,» sa Al Ansari. «Det er klart, når det ikke er noen meklingsprosess, har ikke kontoret i seg selv noen annen funksjon enn å være en del av meklingsprosessen.»
«For øyeblikket kan jeg bekrefte at de ikke er i Doha, men jeg vil ikke gå inn på detaljene om hva det betyr,» la han til. «Beslutningen om å legge det ned – å legge ned kontoret permanent – er en avgjørelse som du vil høre om fra oss direkte, og den bør ikke være en del av mediespekulasjoner.»
Qatar kunngjorde 9. november at de hadde suspendert sin rolle som mekler mellom Israel og Hamas for å oppnå en avtale om våpenhvile for gisler, men avviste medieoppslag om at de hadde beordret Hamas-kontoret stengt.
Goldberg sa til JNS at Biden-administrasjonen ikke har brukt verktøyene den har tilgjengelig for å kreve at Qatar og Tyrkia, begge amerikanske allierte, tvinger medlemmene av Hamas’ utenlandske politiske ledelse til å løslate gisler gruppen har i Gaza.
«Jeg synes det er urovekkende at Biden-administrasjonen vil gi Qatar ethvert rom for å la disse rådsmedlemmene forlate Qatar uten å bli arrestert, arrestert eller utlevert,» sa han. «Dette er terrorlederne til Hamas. De burde være under press for å overgi seg offentlig.»
Washington har utpekt Hamas til en utenlandsk terrororganisasjon siden oktober 1997.
«Hvorfor skulle de få lov til å forlate Doha fritt og reise til Tyrkia?» Goldberg fortalte JNS. «Hvorfor skulle Tyrkia få lov til å la Hamas-terroristledere reise inn og ut av Tyrkia uten arrestasjon, internering eller utlevering?»
«Øk presset på regjeringen»
Med påtroppende president Donald Trump satt til å tiltre vervet 20. januar, vil revidering av Biden-administrasjonens sanksjonspolitikk, inkludert dens utøvende ordre om «høye nivåer av ekstremistisk nybyggervold» i Judea og Samaria, sannsynligvis bli en prioritet for den nye administrasjonen .
Anti-israelske politikere i Washington oppfordrer Biden-administrasjonen til å innføre ytterligere sanksjoner mot Israel.
«En av de første prioriteringene for en innkommende administrasjon bør være å oppheve den utøvende ordren, og så må kongressen følge opp og vedta lovverk for å forby fremtidige presidenter fra å prøve å gjenopplive en BDS-kampanje mot Israel,» sa Goldberg, med henvisning til til den globale innsatsen for å boikotte Israel.
Han bemerket at «det vil definitivt være potensial for en ny administrasjon til å øke presset på regjeringer som har innflytelse over Hamas, som huser Hamas-ledere.»
