Trump-administrasjonen har signert den første i det som forventes å være dusinvis av «America First» globale helsefinansieringsavtaler som vil prioritere bekjempelse av smittsomme sykdommer i land som anses å være på linje med presidentens bredere utenrikspolitiske mål og posisjoner.
Den femårige avtalen på 2,5 milliarder dollar med Kenya ble signert torsdag av Kenyas president William Ruto og utenriksminister Marco Rubio for å erstatte et lappeteppe av tidligere helseavtaler som tradisjonelt hadde vært drevet av US Agency for International Development i flere tiår inntil Trump-administrasjonen demonterte den tidligere i år.
Elimineringen av USAID som et eget byrå utløste omfattende kritikk og bekymring i det globale helsesamfunnet ettersom dens umiddelbare virkning resulterte i definansiering av hundrevis av programmer fokusert på utviklingsland, inkludert kutt i mødre- og barneomsorg, ernæring og anti-HIV/AIDS-programmer.
Rubio sa at avtalen med Kenya «tar sikte på å styrke USAs lederskap og fortreffelighet innen global helse og samtidig eliminere avhengighet, ideologi, ineffektivitet og sløsing fra vår utenlandske bistandsarkitektur.» Han berømmet også Kenya for sin rolle i å lede og bidra til den internasjonale stabiliseringsstyrken som arbeider for å bekjempe mektige gjenger i Haiti.
Ruto hyllet avtalen og sa at Kenya vil fortsette å spille en rolle i Haiti ettersom gjengundertrykkelsesstyrken går over til en bredere operasjon.
Detaljer om avtalen med Kenya
Under helseavtalen med Kenya vil USA bidra med 1,7 milliarder dollar av det totale beløpet, mens den kenyanske regjeringen dekker de resterende 850 millioner dollar.
Avtalen fokuserer på å forebygge og behandle sykdommer som HIV/AIDS, malaria og tuberkulose med vekt på trosbaserte medisinske leverandører, selv om alle klinikker og sykehus som er registrert i Kenyas helseforsikringssystem vil være berettiget til å motta finansiering, ifølge amerikanske tjenestemenn.
«Dette samarbeidsrammeverket er et stort avvik fra fortiden og vil ha en varig innvirkning på helsen for alle,» sa Ouma Oluga, Kenyas hovedsekretær for medisinske tjenester.
Familieplanleggingsprogrammer som overholder amerikanske restriksjoner på levering av aborttjenester vil også være kvalifisert, ifølge Jeremy Lewin og Brad Smith, to tjenestemenn i utenriksdepartementet som er involvert i forhandlingene. De sa at avtalen ikke ville diskriminere homofile og transpersoner eller sexarbeidere.
En rekke andre afrikanske land forventes å signere lignende avtaler med USA innen utgangen av året, ifølge tjenestemennene, selv om to av kontinentets mest folkerike nasjoner – Nigeria og Sør-Afrika – ikke forventes å være blant den gruppen på grunn av politiske forskjeller med Trump, ifølge Lewin og Smith.
Diskusjoner om en avtale med Nigeria er imidlertid i gang til tross for de «svært betydelige bekymringene presidenten har rundt forfølgelsen av kristne,» sa Lewin.
Han la til at hvis det oppnås en helseavtale med Nigeria, håper administrasjonen at det vil «forsterke» innsatsen for å møte disse bekymringene.
Demontering av USAID fikk konsekvenser over hele Afrika, og stengte programmer som bekjempet sykdom og sult og støttet mødrehelse, og til og med noen som taklet ekstremisme og fremmet demokrati. Det satte også tusenvis av helsearbeidere ut av jobb fordi lønningene deres ble finansiert av amerikansk bistand.
Virkningen som to afrikanske land står overfor, forventes ikke å se slike avtaler
Afrika sør for Sahara sin kamp mot hiv kan bli satt år tilbake, advarte eksperter, etter at stengingen av USAID påvirket presidentens nødplan for AIDS-hjelp, et tverrpolitisk program lansert av administrasjonen til George W. Bush i 2003 og som er kreditert med å redde rundt 25 millioner liv over hele kloden.
Afrika er hovedfokuset for PEPFAR, og Sør-Afrika – som har det høyeste antallet mennesker som lever med HIV i verden – hadde vært avhengig av USAID og PEPFAR for mer enn 400 millioner dollar i året i hjelp til å rulle ut livreddende antiretrovirale legemidler til noen av de mer enn 5 millioner menneskene som mottok behandling.
Amerikanske skattebetalers penger finansierte nesten 20 % av Sør-Afrikas HIV-program – det største i verden – helt til Trump-administrasjonen kuttet eller frøs finansieringen.
Eksperter ved UNAIDS – FN-byrået som har i oppgave å bekjempe viruset globalt – advarte i juli om at opptil 4 millioner mennesker over hele verden ville dø hvis finansieringen ikke ble gjeninnført.
Etter stikkende kritikk om at definansiering av PEPFAR ville koste liv, flyttet Trump-administrasjonen for å gjenopprette litt hjelp, inkludert et stipend på 115 millioner dollar til Sør-Afrikas HIV-program som skulle bidra til å finansiere det til minst mars.
Trump har imidlertid sagt at han vil kutte all økonomisk bistand til Sør-Afrika på grunn av hans bredt avviste påstander om at landet forfølger sin afrikanske hvite minoritet med vold.
Trump har også gitt uttrykk for ekstrem misnøye med Nigeria, et annet land som er hardt rammet av HIV/AIDS, over påstander om diskriminering og vold rettet mot det kristne samfunnet.
Nigerias helsesektor ble støttet opp av internasjonal bistand, hovedsakelig av USAID, som strømmet nesten 4 milliarder dollar inn i landets helsevesen mellom 2020 og 2025.
Det nigerianske helsesystemet var blitt skjørt på grunn av år med underinvesteringer, med den føderale regjeringen som budsjetterte gjennomsnittlig 4% til 5% av nasjonalbudsjettet til helse for sine nesten 220 millioner mennesker i en av verdens raskest voksende befolkninger.
Det plutselige kuttet forsterket krisen, der bistandsfinansierte programmer hadde skapt kritiske livslinjer for millioner av mennesker.
