WASHINGTON, 5. desember (Reuters) – USA ønsker at Europa skal overta majoriteten av NATOs konvensjonelle forsvarsevner, fra etterretning til missiler, innen 2027, sa Pentagon-tjenestemenn til diplomater i Washington denne uken, en stram frist som fant noen europeiske tjenestemenn som urealistisk.
Meldingen, gjengitt av fem kilder som er kjent med diskusjonen, inkludert en amerikansk tjenestemann, ble formidlet på et møte i Washington denne uken med ansatte i Pentagon som overvåker NATOs politikk og flere europeiske delegasjoner.
Flyttingen av denne byrden fra USA til europeiske medlemmer av den nordatlantiske traktatorganisasjonen ville dramatisk endre hvordan USA, et grunnleggende medlem av etterkrigsalliansen, samarbeider med sine viktigste militære partnere.
I møtet indikerte tjenestemenn i Pentagon at Washington ennå ikke var fornøyd med fremskritt Europa har tatt for å øke sine forsvarsevner siden Russlands utvidede invasjon av Ukraina i 2022.
De amerikanske tjenestemennene fortalte sine kolleger at hvis Europa ikke overholder 2027-fristen, kan USA slutte å delta i noen NATOs forsvarskoordineringsmekanismer, sa kildene, som ba om anonymitet for å diskutere private samtaler.
Noen tjenestemenn på Capitol Hill er klar over og bekymret for Pentagons budskap til europeerne, sa en amerikansk tjenestemann.
Ingen klarhet om hvordan USA vil måle NATOs fremgang
Konvensjonelle forsvarsevner inkluderer ikke-kjernefysiske eiendeler fra tropper til våpen, og tjenestemennene forklarte ikke hvordan USA ville måle Europas fremgang mot å bære mesteparten av byrden.
Det var heller ikke klart om 2027-fristen representerte Trump-administrasjonens posisjon eller bare synspunktene til noen Pentagon-tjenestemenn. Det er betydelige uenigheter i Washington om den militære rollen USA bør spille i Europa.
Flere europeiske tjenestemenn sa at en 2027-frist ikke var realistisk uansett hvordan Washington måler fremgang, siden Europa trenger mer enn penger og politisk vilje for å erstatte visse amerikanske evner på kort sikt.
Blant andre utfordringer står NATO-allierte overfor produksjonsetterslep for militært utstyr de prøver å kjøpe. Mens amerikanske tjenestemenn har oppfordret Europa til å kjøpe mer USA-produsert materiell, vil noen av de mest verdsatte USA-produserte våpen og forsvarssystem ta år å bli levert hvis de bestilles i dag.
USA bidrar også med evner som ikke bare kan kjøpes, som unik etterretning, overvåking og rekognosering som har vist seg å være nøkkelen til den ukrainske krigsinnsatsen.
På spørsmål om kommentar sa en NATO-tjenestemann som talte for alliansen at europeiske allierte hadde begynt å ta mer ansvar for kontinentets sikkerhet, men kommenterte ikke 2027-fristen.
«Allierte har erkjent behovet for å investere mer i forsvar og flytte byrden på konvensjonelt forsvar» fra USA til Europa, sa tjenestemannen.
Det hvite hus svarte ikke umiddelbart på forespørsler om kommentarer.
Pentagon-pressesekretær Kingsley Wilson sa: «Vi har vært veldig tydelige på behovet for at europeere skal lede i det konvensjonelle forsvaret av Europa. Vi er forpliktet til å jobbe gjennom NATOs koordineringsmekanismer for å styrke alliansen og sikre dens langsiktige levedyktighet ettersom europeiske allierte i økende grad tar på seg ansvaret for konvensjonell avskrekking og forsvar i Europa.»
Europeiske nasjoner har stort sett akseptert USAs president Donald Trumps krav om at de tar mer ansvar for sin egen sikkerhet og har lovet store økninger i forsvarsutgifter.
Den europeiske union har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg innen 2030 og sier at det må fylle hull i luftforsvaret, droner, cyberkrigføringsevner, ammunisjon og andre områder. Tjenestemenn og analytikere sa selv at fristen er svært ambisiøs.
Forholdet mellom Washington og NATO går varmt og kaldt
Trump-administrasjonen har konsekvent hevdet at europeiske allierte må bidra mer til NATO-alliansen, men det er ikke alltid klart hvor presidenten står på NATO.
På kampanjesporet i 2024 slo Trump ofte europeiske allierte, og han sa at han ville oppmuntre Russlands president Vladimir Putin til å invadere NATO-land som ikke brukte sin rettferdige del på forsvar.
Men på det årlige NATO-ledertoppmøtet i juni, berømmet Trump kraftfullt europeiske ledere for å ha gått med på en amerikansk plan for å øke det årlige forsvarsutgiftsmålet for medlemslandene til 5 % av bruttonasjonalproduktet.
I månedene etter har Trump vaklet mellom en hardere linje mot Russland – blokkens hovedmotstander – og, i det siste, en vilje til å forhandle med Moskva om Ukraina-konflikten. Europeiske tjenestemenn har klaget over at de stort sett ble kuttet ut av disse forhandlingene.
På et møte med NATOs utenriksministre denne uken sa USAs viseutenriksminister Christopher Landau at det var «åpenbart» NATO-allierte burde ta ansvar for Europas forsvar.
«Suksessive amerikanske administrasjoner har sagt dette i en eller annen form stort sett hele livet … men vår administrasjon mener det den sier,» skrev Landau på X.
