USA har opphevet forbudet mot entreprenører som jobber med å vedlikeholde og reparere amerikansk leverte våpen i Ukraina, ettersom Russland fortsetter sine regnbomber mot sivile over hele det bekjempede landet.
Politikkskiftet fra Biden-administrasjonen – rettet mot å styrke amerikansk bistand i Ukrainas kamp mot Kreml – ville stasjonere et lite antall amerikanske forsvarsentreprenører langt fra frontlinjene.
De ville ikke delta i kamp.
De vil være der for å hjelpe til med å sikre at amerikansk utstyr «kan repareres raskt når det er skadet og få vedlikehold etter behov», rapporterte Reuters.
Restriksjonene har gjort det relativt umulig for Ukraina å reparere en stor mengde skadede våpen blant titalls milliarder dollar i utstyr USA har sendt over siden Russlands invasjon i 2022.
Kiev har enten måttet flytte den amerikanske ammunisjonen ut av landet eller stole på videokonferanser for å fikse disse systemene innenfor sine grenser.
Reparasjonene har også bremset opp ettersom USA i økende grad har gitt Kiev mer komplisert utstyr, som F-16 jagerfly og Patriot luftvernsystemer, sa kildene.
USA planlegger å sende ytterligere Patriot-forsvarssystemer og annet utstyr før den kommende presidenten Trump tiltrer, rapporterte The Wall Street Journal, og fremskynde en tidligere tidsplan som ville ha gitt ytterligere 7 milliarder dollar i utstyr sendt innen april.
Politikkendringen er den siste lettelsen av restriksjonene i de siste månedene av Joe Bidens periode – og kommer midt i ryktet om at Trump kan prøve å opprette en «buffersone» langs den nåværende frontlinjen som en del av fredsplanen hans.
Under en av mulighetene Trump vurderer, vil de nåværende frontlinjene bli frosset og USA vil pumpe Ukraina med våpen for å forhindre at Moskva gjenopptar sin invasjon, rapporterte The Telegraph, som siterer tre Trump-ansatte.
I bytte vil Kiev gå med på å ikke følge ambisjonen om å bli med i NATO på 20 år.
Europeiske og britiske tropper ville være ansvarlige for å håndheve buffersonen på 800 mil under planen – USA ville ikke gi økonomisk støtte eller utplassere tropper til støtte for oppdraget.
«Vi kan gjøre trening og annen støtte, men pistolløpet kommer til å være europeisk,» sa et medlem av Trumps team til Telegraph.
«Vi sender ikke amerikanske menn og kvinner for å opprettholde freden i Ukraina. Og vi betaler ikke for det. Få polakkene, tyskerne, britene og franskmennene til å gjøre det.»
Den planen strider mot de uttalte målene til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, som har lovet å fortsette å kjempe til landet gjenvinner hele sitt territorium, inkludert Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014.
Den republikanske partistrategen Bryan Lanza sa til BBC at Ukraina må trappe ned sine mål for å få kampene til å stoppe. «Når Zelensky sier at vi bare vil stoppe disse kampene, vil det bare bli fred når Krim er returnert, vi har nyheter til president Zelensky: Krim er borte,» sa han.
Ingen samtaler mellom Trump og Russlands president Vladimir Putin er ennå planlagt, sa Sergei Ryabkov, Russlands viseutenriksminister til nyhetsbyrået Interfax, men Russland er «klar til å lytte» til Trumps forslag.
Utviklingen kom da Russland bombarderte boligområder i Ukrainas havneby Odessa ved Svartehavet for andre natt på rad fredag, og drepte én person og skadet 13 andre, inkludert to barn.
Så mange som 51 droner regnet ned over byen og skadet flere leilighetsbygg, private hus, næringsbygg og dusinvis av privatbiler, samt utløste en stor brann, sa regionguvernør Oleh Kiper lørdag.
De to skadde barna var gutter på fire og 16 år, sa påtalemyndigheten.
Andre sivile ble drept i Kharkiv-regionen.
Ukraina satte på sin side i gang et angrep på Aleksinsky kjemiske anlegg i det sentrale Russland, som produserer krutt, ammunisjon og våpen.
«Angrep på våpenlagre, militære flyplasser og bedrifter, som er en del av det russiske militærindustrielle komplekset, reduserer Russlands evne til å terrorisere landet vårt,» sa Ukrainas SBU sikkerhetstjeneste lørdag.
Russlands forsvarsdepartement sa at styrkene deres skjøt ned 50 ukrainske droner i syv russiske regioner over natten, ifølge det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.
Separat sa Polens statsminister Donald Tusk at han snart vil møte Frankrikes president, Storbritannias statsminister, NATO-sjefen og ledere av nordiske og baltiske stater for å diskutere transatlantisk samarbeid og krigen i Ukraina i kjølvannet av Trumps seier.
Den valgte presidenten har rutinemessig kritisert nivået på USAs støtte til Ukraina i kampen mot Kreml – og lovet under kampanjen å avslutte konflikten før han tiltrådte.
«Det er ingen tvil om at dette nye politiske landskapet er en alvorlig utfordring for alle, spesielt i sammenheng med en mulig slutt på den russisk-ukrainske krigen som følge av en avtale mellom for eksempel Russlands president og den nye presidenten. av USA,» sa Tusk.
«I de kommende dagene vil vi veldig intensivt koordinere samarbeidet med land som har et veldig likt syn på den geopolitiske og transatlantiske situasjonen og situasjonen i Ukraina.»
Krigen kan også snart vokse til å inkludere Sør-Koreas engasjement etter Nord-Koreas utplassering av rundt 10 000 soldater for å støtte Russland.
President Yoon Suk-yeol sa at Sør-Korea vurderer å skaffe våpen direkte til Ukraina, noe som ville alvorlige en langvarig politikk med å ikke levere utstyr til land i konflikt.
«Nå, avhengig av graden av nordkoreansk involvering, vil vi gradvis justere støttestrategien vår i faser,» sa Yoon, ifølge AFP. «Dette betyr at vi ikke utelukker muligheten for å levere våpen.»
Yoon sa at han og Trump allerede hadde diskutert Nord-Koreas involvering i en telefonsamtale, og at Sør-Korea vil fortsette å overvåke situasjonen.
Hvis han bestemte seg for å gi våpen til Ukraina, ville den første batchen være defensiv, understreket han.
