Økt fysisk aktivitet midt i livet eller senere kan redusere sjansene for å utvikle demens med opptil 45 %, ifølge en fersk studie publisert i JAMA Network Open.
Forskere ved Boston University School of Public Health analyserte data fra mer enn 4300 personer i Framingham Heart Study Offspring, som alle var demensfrie ved starten av studien.
Individene fylte ut et spørreskjema som rapporterte mengden søvn og fysisk aktivitetsnivå (sittende, lett, moderat eller tung), ifølge studierapporten.
Studiedesign og sentrale funn
Forskerne analyserte individenes fysiske aktivitet gjennom tre livsstadier – tidlig voksen (alder 26-44 år), midt i livet (45-64 år) og sent i livet (65-88 år).
De fulgte deltakerne i et gjennomsnittlig spenn på henholdsvis 37,2, 25,9 og 14,5 år for å overvåke utbruddet av Alzheimers og andre typer demens.
De i de to øverste kvintilene av fysisk aktivitet midt i livet var assosiert med en 40 % lavere risiko for demens av alle årsaker over en 26-årsperiode, sammenlignet med de med det laveste aktivitetsnivået.
Personer i de to øverste kvintilene av fysisk aktivitet sent i livet var assosiert med en 36 % til 45 % lavere demensrisiko over 15 år.
«Disse resultatene kan bidra til å informere mer presise og effektive strategier for å forhindre eller forsinke utbruddet av demens senere i livet, og støtte bevis på at fordelene med fysisk aktivitet på hjernen kan utvide seg til tidligere i livet enn tidligere antatt,» sa studieforfatter Phillip Hwang, Ph.D., fra Institutt for epidemiologi ved Boston University School of Public Health, til Fox News Digital.
Høyere aktivitet i midten av livet var assosiert med lavere demensrisiko bare hos personer uten APOE4, en genetisk variant knyttet til høyere Alzheimers risiko.
Dette var imidlertid ikke tilfellet med gruppen med høyere aktivitet sent i livet, som viste redusert demensrisiko blant både APOE4-bærere og de uten genet, ifølge studien.
Trening-hjerne-koblingen
«Det er flere mulige mekanismer der fysisk aktivitet antas å redusere risikoen for demens, som å forbedre hjernestrukturen og funksjonen, redusere betennelse og ha fordeler på vaskulær funksjon,» sa Hwang til Fox News Digital.
Fysisk aktivitet kan også direkte påvirke Alzheimers sykdomspatologi, for eksempel oppbygging av giftig beta-amyloid i hjernen, ifølge forskeren.
«Disse potensielle mekanismene kan bidra til å lette kognitiv reserve, som kan forsinke kognitiv svekkelse sent i livet.»
Mer forskning er nødvendig for å forstå om disse mulige årsakene alle skjer på samme tid gjennom en persons liv, eller om forskjellige årsaker dukker opp på forskjellige stadier, sa forskerne.
Ekspertreaksjoner
Dr. Cathryn Devons, MD, som spesialiserer seg i geriatrisk medisin ved Phelps Hospital Northwell Health i Sleepy Hollow, New York, var ikke en del av studien, men kommenterte funnene.
Trening kan redusere risikoen for hypertensjon, hjerneslag, karsykdommer, kolesterolnivåer og diabetes – «alle tingene som setter deg i fare for sirkulasjonsproblemer til hjernen,» sa hun til Fox News Digital.
Legen bemerket også at trening er kjent for å bidra til å redusere betennelse, noe som kan beskytte hjernens helse.
Studiebegrensninger
En begrensning ved studien er at fysisk aktivitet var basert på selvrapportering, sa Hwang til Fox News Digital.
«Selv om vi fra disse resultatene kan si at høyere nivåer av generell fysisk aktivitet er assosiert med redusert demensrisiko, kan disse resultatene ikke oversettes godt til anbefalinger om spesifikke treningstyper,» sa han.
Nivået av fysisk aktivitet i tidlig voksen alder var heller ikke knyttet til demens av alle årsaker eller Alzheimers demens.
«Vi kan ha vært under makt til å oppdage assosiasjoner til fysisk aktivitet tidlig i voksenlivet på grunn av det lille antallet demenstilfeller i denne aldersgruppen,» bemerket forfatterne.
Devons var enig i at selv om studien kan ha begrensninger, støtter den ideen om trening som reduserer risikoen for demens.
