En akutt global mangel på minnebrikker tvinger kunstig intelligens og forbrukerelektronikkselskaper til å kjempe for synkende forsyninger, ettersom prisene stiger for de uglamorøse, men essensielle komponentene som lar enheter lagre data.
Japanske elektronikkbutikker har begynt å begrense hvor mange harddisker kjøpere kan kjøpe.
Kinesiske smarttelefonprodusenter advarer om prisøkninger. Tekniske giganter inkludert Microsoft, Google og ByteDance prøver å sikre forsyninger fra minnebrikkeprodusenter som Micron, Samsung Electronics og SK Hynix, ifølge tre personer som er kjent med diskusjonene.
Klemmen spenner over nesten alle typer minne, fra flash-brikker som brukes i USB-stasjoner og smarttelefoner til avansert minne med høy båndbredde (HBM) som mater AI-brikker i datasentre.
Prisene i noen segmenter har mer enn doblet seg siden februar, ifølge markedsundersøkelsesfirmaet TrendForce, som trekker inn tradere som satser på at rallyet har videre å kjøre.
Nedfallet kan nå utover teknologien. Mange økonomer og ledere advarer om at den langvarige mangelen risikerer å bremse AI-baserte produktivitetsgevinster og forsinke hundrevis av milliarder dollar i digital infrastruktur.
Det kan også legge til inflasjonspress akkurat som mange økonomier prøver å temme prisstigninger og navigere i amerikanske tollsatser.
«Minnemangelen har nå gått fra en bekymring på komponentnivå til en makroøkonomisk risiko,» sa Sanchit Vir Gogia, administrerende direktør i Greyhound Research, et teknologirådgivningsfirma. AI-utbyggingen «kolliderer med en forsyningskjede som ikke kan oppfylle dens fysiske krav.»
Denne Reuters-undersøkelsen av den spiralende forsyningskrisen er basert på intervjuer med nesten 40 personer, inkludert 17 ledere hos brikkeprodusenter og distributører.
Det viser industriens innsats for å møte glupsk appetitt for avanserte brikker – drevet av Nvidia og teknologigiganter som Google, Microsoft og Alibaba – skapte en dobbel binding: Chipmakere kan fortsatt ikke produsere nok high-end halvledere for AI-kappløpet, men deres tilt bort fra tradisjonelle minneprodukter kveler forsyningen til smarttelefoner, PC-er og forbrukerelektronikk. Noen skynder seg nå å kurskorrigere.
Detaljer om den globale forvirringen av teknologifirmaer og prisøkninger beskrevet av elektronikkforhandlere og komponentleverandører i Kina og Japan rapporteres her for første gang.
Gjennomsnittlig lagernivå hos leverandører av dynamisk tilfeldig tilgangsminne (DRAM) – hovedtypen som brukes i datamaskiner og telefoner – falt til to til fire uker i oktober fra tre til åtte uker i juli og 13 til 17 uker i slutten av 2024, ifølge TrendForce.
Krisen utspiller seg når investorer stiller spørsmål ved om milliarder av dollar som er strømmet inn i AI-infrastruktur har blåst opp en boble.
Noen analytikere spår en shakeout, med bare de største og finansielt sterkeste selskapene som kan tåle prisøkningene.
En leder for minnebrikke fortalte Reuters at mangelen ville forsinke fremtidige datasenterprosjekter. Ny kapasitet tar minst to år å bygge, men minnebrikkeprodusenter er på vakt mot overbygging i frykt for at den kan ende opp på tomgang dersom etterspørselen skulle gå over, sa personen.
Samsung og SK Hynix har annonsert investeringer i ny kapasitet, men har ikke detaljert produksjonsfordelingen mellom HBM og konvensjonelt minne.
SK Hynix har fortalt analytikere at minnesvikten vil vare til slutten av 2027, sa Citi i november.
«I disse dager mottar vi forespørsler om minneforsyninger fra så mange selskaper at vi er bekymret for hvordan vi skal klare å håndtere dem alle. Hvis vi ikke klarer å levere dem, kan de møte en situasjon der de ikke kan gjøre forretninger i det hele tatt,» sa Chey Tae-won, styreleder i SK Hynix mor SK Group, på et industriforum i Seoul forrige måned.
OpenAI signerte i oktober innledende avtaler med Samsung og SK Hynix for å levere sjetonger til Stargate-prosjektet, som vil kreve opptil 900 000 wafere per måned innen 2029. Det er omtrent det dobbelte av dagens globale månedlige HBM-produksjon, sa Chey.
Samsung fortalte Reuters at de overvåker markedet, men vil ikke kommentere priser eller kundeforhold. SK Hynix sa at det øker produksjonskapasiteten for å møte økt minnebehov.
Microsoft nektet å kommentere og ByteDance tok ikke opp spørsmål om brikkebelastningen. Micron og Google svarte ikke på kommentarforespørsler.
«Tigger om forsyning»
Etter at ChatGPTs utgivelse i november 2022 satte i gang den generative AI-boomen, førte et globalt hastverk med å bygge AI-datasentre til at minneprodusenter allokerte mer produksjon til HBM, brukt i Nvidias kraftige AI-prosessorer.
Konkurransen fra kinesiske rivaler som lager DRAM i lavere ende, som ChangXin Memory Technologies, presset også Samsung og SK Hynix til å fremskynde overgangen til produkter med høyere marginer.
De sørkoreanske firmaene står for to tredjedeler av DRAM-markedet.
Samsung fortalte kunder i mai 2024 at de planla å avslutte produksjonen av én type DDR4-brikker – en eldre variant som brukes i PC-er og servere – i år, ifølge et brev sett av Reuters. (Selskapet har siden endret kurs og vil utvide produksjonen, sa to kilder).
I juni sa Micron at de hadde informert kundene om at de ville slutte å sende DDR4 og dens motstykke LPDDR4 – en type som brukes i smarttelefoner – om seks til ni måneder.
ChangXin fulgte etter og avsluttet mesteparten av DDR4-produksjonen, sa en kilde. Firmaet nektet å kommentere.
Dette skiftet falt imidlertid sammen med en erstatningssyklus for tradisjonelle datasentre og PC-er, samt sterkere enn forventet salg av smarttelefoner, som er avhengige av konvensjonelle brikker.
I ettertid, «man kan si at industrien ble tatt på avveie,» sa Dan Hutcheson, seniorforsker ved TechInsights.
Samsung hevet prisene på serverminnebrikker med opptil 60 % forrige måned, har Reuters rapportert.
Nvidia-sjef Jensen Huang, som i oktober annonserte avtaler og delte stekt kylling med Samsung Electronics-formann Jay Y. Lee under en tur til Sør-Korea, erkjente prisstigningen som betydelig, men sa at Nvidia hadde sikret seg betydelig forsyning.
Google, Amazon, Microsoft og Meta ba i oktober Micron om åpne bestillinger, og fortalte selskapet at de vil ta så mye de kan levere, uavhengig av pris, ifølge to personer som ble orientert om samtalene.
Kinas Alibaba, ByteDance og Tencent lener seg også på leverandører, og sender ledere til Samsung og SK Hynix i oktober og november for å lobbye for tildeling, sa de to personene og en annen kilde til Reuters.
«Alle ber om forsyning,» sa en.
De kinesiske firmaene tok ikke opp spørsmål om chipcunchen. Nvidia, Meta, Amazon og OpenAI svarte ikke på forespørsler om kommentarer.
I oktober sa SK Hynix at alle brikkene er utsolgt for 2026, mens Samsung sa at de hadde sikret kunder for HBM-brikkene som skal produseres neste år.
Begge firmaene utvider kapasiteten for å møte AI-etterspørselen, men nye fabrikker for konvensjonelle sjetonger vil ikke komme online før i 2027 eller 2028.
Aksjene i Micron, Samsung og SK Hynix har økt i år på etterspørselen etter brikke.
I september spådde Micron inntekter for første kvartal over markedsestimatene, mens Samsung i oktober rapporterte sitt største kvartalsresultat på mer enn tre år.
Konsulentfirmaet Counterpoint Research forventer at prisene på avansert og eldre minne vil stige med 30 % gjennom fjerde kvartal og muligens ytterligere 20 % tidlig i 2026.
Smarttelefon-klistremerkesjokk
De kinesiske smarttelefonprodusentene Xiaomi og Realme har advart om at de kan bli nødt til å øke prisene.
Francis Wong, Realme Indias markedssjef, sa til Reuters at de kraftige økningene i minnekostnadene var «enestående siden fremkomsten av smarttelefoner» og kan tvinge selskapet til å øke prisene på håndsett med 20 % til 30 % innen juni.
«Noen produsenter kan spare kostnader på bildekameraer, noen på prosessorer og noen på batterier,» sa han. «Men kostnadene for lagring er noe alle produsenter må absorbere fullstendig; det er ingen måte å overføre det.»
Xiaomi sa til Reuters at det ville kompensere for høyere minnekostnader ved å øke prisene og selge flere premiumtelefoner, og la til at andre virksomheter ville bidra til å dempe virkningen.
I november sa den taiwanske bærbare produsenten ASUS at den hadde omtrent fire måneder med inventar, inkludert minnekomponenter, og ville justere prisene etter behov.
Winbond, en taiwansk brikkeprodusent med rundt 1 % av DRAM-markedet, var blant de første som kunngjorde en kapasitetsutvidelse for å møte etterspørselen.
Dets styre godkjente en plan i oktober for å øke kapitalutgiftene kraftig til 1,1 milliarder dollar.
«Mange kunder har kommet til oss og sagt: ‘Jeg trenger virkelig din hjelp’, og en ba til og med om en seksårig langsiktig avtale,» sa Winbonds president Pei-Ming Chen.
Handelsmenn skynder seg inn
I Tokyos elektroniske hub Akihabara begrenser butikker kjøp av minneprodukter for å begrense hamstring. Et skilt utenfor PC-butikken Ark sier at siden 1. november har kunder vært begrenset til å kjøpe totalt åtte produkter på tvers av harddisker, solid-state-stasjoner og systemminne. Ark nektet å kommentere.
Kontorister ved fem butikker sa at mangelen hadde presset prisene kraftig opp de siste ukene. I enkelte butikker var en tredjedel av produktene utsolgt.
Produkter som 32-gigabyte DDR5-minne – populært blant spillere – var på over 47 000 yen, opp fra rundt 17 000 yen i midten av oktober.
Høyere 128-gigabyte-sett hadde mer enn doblet seg til rundt 180 000 yen.
Oppgangene driver kunder til bruktmarkedet – til fordel for mennesker som Roman Yamashita, eier av iCON i Akihabara, som sa at virksomheten hans som selger brukte PC-deler blomstrer.
Eva Wu, salgssjef hos komponenthandleren Polaris Mobility i Shenzhen, sa at prisene endrer seg så raskt at distributører utsteder meglertilbud som utløper daglig – og i noen tilfeller hver time – kontra månedlig før krisen.
I Beijing sa en DDR4-selger at hun hadde hamstret 20 000 enheter i påvente av ytterligere økninger.
Omtrent 6000 miles unna i California, sa Paul Coronado at det månedlige salget i selskapet hans, Caramon, som selger resirkulerte low-end minnebrikker hentet fra utrangerte datasenterservere, har økt siden september.
Nesten alle produktene deres kjøpes nå av Hong Kong-baserte mellommenn som videreselger dem til kinesiske kunder, sa han.
«Vi gjorde rundt $500 000 i måneden,» sa han. «Nå er det $800 000 til $900 000.»
