Måten Matthew Schaefer har økt utviklingskurven på, har en måte å få deg til å glemme hvordan det vanligvis ser ut for et prospekt å tilpasse seg NHL.
Cal Ritchies første måned med Islanders er mye nærmere normen. Og den siste tiden har det falt på plass for 21-åringen.
Mer istid, mer selvtillit, mer selvsikkerhet på isen – og på onsdag en pen backhand-assist til Anthony Duclair på det som til slutt ble det kampvinnende målet i en 2-1 Islanders-seier over Lightning.
«Jeg tror spillet mitt kommer til et punkt hvor jeg begynner å føle meg mer komfortabel,» sa Ritchie etterpå. «Jeg begynner å spille mer offensiv hockey, viser ferdighetene mine litt mer, prøver å spille med mer selvtillit og sånt.
«Og så er det bare å bygge kjemi med linjekameratene mine. Har gjort en god jobb med [offensive] sone og defensivt. Du trenger ikke tenke så mye defensivt når du spiller sterkt defensivt. Du kan fokusere mer på krenkelser og å skape.»
Ritchies nåværende linje – han går på skøyter mellom Simon Holmstrom og Duclair – kom sammen som en nødvendighet etter at Jean-Gabriel Pageau ble skadet. Til en viss grad gjorde det også hans opptur på minutter, da han hoppet fra fjerde linje til tredje.
Denne tilliten var imidlertid hardt opptjent, og uten Pageau har det vært desto viktigere at Ritchie tar neste skritt fremover.
Bidragene hans har gått fra en luksus til en nødvendighet for Islanders, hvis fremre korps er nedover Pageau og Kyle Palmieri.
«Jeg tror i starten du kommer opp og du vil ikke gjøre feil og sånt,» sa Ritchie. «Du vil være en del av laget. Så for meg var det bare en prosess for å bli komfortabel. Jeg begynner å bygge den selvtilliten, og begynner å spille slik jeg kan. [I’ve] vist evnene mine offensivt litt mer og ikke fokusere for mye på å prøve å ikke gjøre feil.»
Det er akkurat det Islanders ønsker, og akkurat det trener Patrick Roy har understreket for Ritchie i videoøkter.
«Det er min stil uansett,» sa Roy. «Jeg lar folk spille. Jeg holder dem ikke tilbake. Når de gjør en feil, gleder jeg meg til å sette dem tilbake på isen og gi dem en sjanse til – jeg vet ikke om det er riktig ordlyd – men løse seg selv og finne en måte å vise meg at de er klare til å dra.»
