EU-ledere ble fredag enige om å gi et massivt rentefritt lån til Ukraina for å dekke landets militære og økonomiske behov de neste to årene, men de klarte ikke å bygge bro over forskjeller med Belgia som ville ha tillatt dem å bruke frosne russiske eiendeler for å skaffe midlene.
Etter nesten fire år med krig anslår Det internasjonale pengefondet at Ukraina vil trenge 137 milliarder euro (161 milliarder dollar) i 2026 og 2027. Regjeringen i Kiev er på randen av konkurs, og trenger desperat pengene til våren.
Planen hadde vært å bruke noen av de russiske eiendelene på 210 milliarder euro (246 milliarder dollar) som er frosset i Europa, for det meste i Belgia.
Lederne jobbet dypt inn i torsdag kveld for å forsikre Belgia om at de ville beskytte det mot enhver russisk gjengjeldelse hvis de støttet planen for «oppreisningslån», men da samtalene strandet, valgte lederne til slutt å låne pengene på kapitalmarkedene.
«Vi har en avtale. Beslutningen om å gi 90 milliarder euro (106 milliarder dollar) i støtte til Ukraina for 2026-27 ble godkjent. Vi forpliktet oss, vi leverte,» sa EUs rådspresident António Costa i et innlegg på sosiale medier.
Ikke alle land gikk med på lånepakken. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia nekter å støtte Ukraina og motarbeidet det, men det ble oppnådd en avtale der de ikke blokkerte pakken og ble lovet beskyttelse mot ethvert økonomisk nedfall.
Ungarns statsminister Viktor Orbán, som er Russlands president Vladimir Putins nærmeste allierte i Europa og beskriver seg selv som en fredsstifter, sa «Jeg vil ikke ha en europeisk union i krig».
«Å gi penger betyr krig,» sa Orbán. Han beskrev også den avviste planen om å bruke de frosne russiske eiendelene som en «blindvei».
Frankrikes president Emmanuel Macron sa at avtalen var et stort fremskritt, og sa at lån på kapitalmarkeder «var den mest realistiske og praktiske måten» å finansiere Ukraina og dets krigsinnsats på.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz hyllet også avgjørelsen.
«Den finansielle pakken for Ukraina er ferdigstilt,» sa Merz i en uttalelse, og la merke til at «Ukraina er innvilget et nullrentelån.»
«Disse midlene er tilstrekkelige til å dekke de militære og budsjettmessige behovene til Ukraina i de to årene som kommer,» la Merz til. Han sa at de frosne eiendelene vil forbli blokkert inntil Russland har betalt krigserstatning til Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har sagt at det vil koste over 600 milliarder euro (700 milliarder dollar).
«Hvis Russland ikke betaler erstatning, vil vi – i full overensstemmelse med internasjonal lov – bruke russiske immobiliserte eiendeler for å betale tilbake lånet,» sa Merz.
Zelenskyy, som reiste til Brussel for et toppmøte som fant sted under brennende protester fra bønder sinte over en foreslått handelsavtale med fem søramerikanske land, hadde appellert om en rask beslutning om å holde Ukraina flytende på det nye året.
Polens statsminister Donald Tusk advarte tidlig torsdag at det ville være snakk om å sende «enten penger i dag eller blod i morgen» for å hjelpe Ukraina.
Planen om å bruke frosne russiske eiendeler satte seg fast da Belgias statsminister Bart De Wever avviste ordningen som juridisk risikabelt, og advarte om at den kunne skade virksomheten til Euroclear, det Brussel-baserte finansielle clearinghuset hvor 193 milliarder euro (226 milliarder dollar) i frosne eiendeler holdes.
Belgia ble rystet forrige fredag da Russlands sentralbank satte i gang et søksmål mot Euroclear for å forhindre at ethvert lån ble gitt til Ukraina ved å bruke pengene sine, som er frosset under EU-sanksjoner som ble slått mot Moskva etter at landet startet sin fullskala krig i 2022.
«For meg var ikke oppreisningslånet en god idé,» sa De Wever til journalister etter møtet. «Da vi forklarte teksten igjen, var det så mange spørsmål at jeg sa, jeg sa det til deg, jeg sa det til deg. Det er mange løse ender. Og hvis du begynner å trekke i de løse endene i strengene, kollapser tingen.»
«Vi unngikk å gå inn i en presedens som risikerer å undergrave rettssikkerheten over hele verden. Vi ivaretok prinsippet om at Europa respekterer loven, selv når det er vanskelig, selv når vi er under press,» sa han og la til at EU «leverte et sterkt politisk signal. Europa står bak Ukraina.»
Likevel sa Costa at EU «forbeholder seg retten til å bruke de immobiliserte eiendelene for å tilbakebetale dette lånet.»
