Det kan bare være den tristeste dagen i året.
Innpakningspapiret ligger i søpla, restene er pakket bort, og siste husgjest har kommet på veien. Julen – og alt det gledelige kaoset som følger med den – har offisielt kommet til en slutt.
Og hvis du føler deg litt blå i dag, er du ikke alene. Det viser seg at hjernen din ikke akkurat er en fan av 26. desember.
«For mange mennesker er høytidene forbundet med glede, tradisjon, tid med sine kjære, gaver, refleksjon og lettelse fra noen av våre primære ansvarsområder og stressfaktorer, som jobb og skole,» sa Dr. Christopher Fisher, direktør for poliklinisk voksenpsykiatri ved Northwells Zucker Hillside Hospital i Queens, til The Post.
«Når den sesongen slutter brått, spiller flere medvirkende faktorer inn: å si farvel til familie og venner du vanligvis ser i løpet av ferien, gå tilbake til «arbeid-som-vanlig»-rutiner, og avhengig av hvor du bor, kaldere, mørkere vær, fortsatte han.
«Alle disse kan påvirke vår følelsesmessige, psykologiske og atferdsmessige funksjon betydelig.»
De kan til og med endre hjernekjemien din.
«Forventningen og spenningen til høytiden kan føre til økninger i hormonnivåer, inkludert dopamin og serotonin, som deretter faller i perioden etter ferien,» sa Dr. Grant Mitchell, leder av Mount Sinai Behavioral Health Center, i et intervju.
«Dette kan forårsake tristhet, redusert energi og mangel på motivasjon.»
Men ferieoppgjøret påvirker ikke alle like mye. Noen mennesker er mer sårbare for å føle seg blå når julen har passert.
«Personer som er avhengige av sesongkalenderen som sin primære kilde til engasjement og nytelse, har en tendens til å være mer utsatt for et «krasj» etter ferien,» sa Fisher.
Tankegangen spiller også en rolle. Hvis du er mer svart-hvitt-tenker, kan du være mer sårbar.
«Denne vanlige kognitive forvrengningen kan få noen til å tenke i alt-eller-ingenting-termer, for eksempel, hvis det ikke er høytiden, er det ikke noe hyggelig som skjer i livet mitt,» la han til.
Blues etter ferien kan være spesielt utfordrende for personer med Seasonal Affective Disorder (SAD), en form for depresjon utløst av redusert dagslys som vanligvis starter om høsten og varer gjennom vinteren.
«Det reduserte sollyset kan forstyrre kroppens normale rytmer som fører til tretthet, tristhet, dårlig søvn og tap av interesse for aktiviteter,» sa Mitchell. «Når kombinert med feriestressorer, kan SAD forsterke følelsene av tristhet og tilbaketrekning.»
Men nedgangen etter ferien trenger ikke vare. Eksperter sier at det er praktiske tiltak du kan ta for å hjelpe deg med å føle deg mer balansert og energisk på vei inn i det nye året, selv om julen er i bakkant.
#1: Hold kontaktene dine i live
«Ta kommandoen over kalenderen din,» sa Fisher. «Å gå tilbake til en normal rutine betyr ikke at meningsfulle aktiviteter må forsvinne.»
Planlegging av utflukter med familie og venner – enten det er å invitere folk over, gjøre reservasjoner eller til og med arrangere en fremtidig tur – kan bidra til å lette overgangen etter ferien. Selv virtuelle tilkoblinger, som FaceTime eller en telefonsamtale, kan utgjøre en forskjell.
«Verdidrevne aktiviteter øker ikke bare dopamin, men hjelper oss også til å føle oss jordet, hele og oppfylt,» sa Fisher.
#2: Finn lyset
«Reduksjonen i dagslys om vinteren kan bidra til depresjon, redusert motivasjon og søvnforstyrrelser,» sa Mitchell.
Heldigvis finnes det enkle strategier for å motvirke disse effektene.
«Ta en tur ute på solfylte dager,» rådet han. «Dette gir naturlig lys som hjelper til med å nullstille kroppens indre klokke og treningen øker humørregulerende hormoner som dopamin, serotonin og endorfiner.»
Ingen sol? Ikke noe problem. Lysterapibokser kan simulere sollys, og hjelpe deg å høste lignende fordeler selv på de gråeste dagene.
«Å bare plassere lampen på et skrivebord eller benkeplate i nærheten av deg i 30 til 60 minutter per dag kan forbedre humørsymptomer og energi,» la Mitchell til.
#3: Skriv det ut
«Uhjelpsomme tankemønstre kan føre til tristhet, sløvhet, lav motivasjon og følelser av verdiløshet, og i ekstreme tilfeller selvmordstanker eller -adferd,» sa Fisher.
«Bevissthet er et kraftig første skritt,» fortsatte han. «Når du blir mer bevisst på tankevanene dine, er du bedre i stand til å fange, evaluere og erstatte unyttige tanker med mer balanserte og motiverende.»
Journalføring, la han til, kan være spesielt nyttig.
«Det lar deg se tankene dine utenfor deg selv, skape avstand slik at du kan undersøke dem, i stedet for passivt å la dem kjøre showet,» forklarte han.
#4: Spor triumfene dine
«Å fullføre ærend, fullføre små prosjekter, få en treningsøkt, rydde hjemme eller brette klesvasken skaper en følelse av prestasjon,» sa Fisher.
«Disse små gevinstene bidrar til å generere momentum, som kan bygge mot større mål og forbedre humør og motivasjon,» forklarte han.
#: Ikke glem det grunnleggende
«Oppretthold en sunn rutine, inkludert å få tilstrekkelig søvn, unngå alkohol og si ‘nei’ til aktiviteter når du føler deg overplanlagt og stresset,» sa Mitchell.
Eksperter anbefaler at voksne får mellom syv og ni timers søvn per natt for optimal helse og velvære.
Og hvis bluesen ikke ryker, ikke børst dem av.
«Husk: Å føle seg stresset, engstelig og trist rundt høytidene er mer vanlig enn folk tror,» sa Mitchell.
«Disse følelsene går vanligvis over uten behov for profesjonell behandling. Men søk psykisk helsehjelp hvis følelsene vedvarer eller svekker din evne til å fungere på jobb, skole eller i sosiale situasjoner.»
