Ikke hver sang i 2025 var en vinner. Noen ble overprodusert, noen ble overhypet og noen lot oss bare lure på hvem som meldte seg på dem.
Her er fem låter som, på godt og vondt, skilte seg ut av alle de feile grunnene. Og for det beste, gå hit.
1. Kanye West, «WW3»
«WW3» støttet seg hardt på provokasjon og glemte alt annet. Kanye West åpnet med å sløyfe «She wanna hop in a ‘Rari» til det mistet noen mening, og gikk deretter inn i selvrefererende kontrovers med linjer som «They telling me that I’m a bully, I’m antisemitic fully», falt uten kontekst eller innsikt. Det var ingen krok, ingen konstruksjon og ingen uttelling – bare stumpe tekster kastet på lytteren og forlatt der. For en sang oppkalt etter en global katastrofe, hørtes den stort sett ut som en uferdig rant satt til et beat.
2. Will Smith ft. OBanga, «Pretty Girls»
Snakk om et slag i ansiktet. «Pretty Girls» føltes som Will Smith som prøvde å restarte sin morsomme rap-persona mens han lot som om de siste årene aldri har skjedd. Sangens altfor seriøse tekster om å beundre kvinner havnet vanskelig, spesielt fra en artist hvis personlige liv allerede hadde gitt flere plottvendinger enn selve sporet. I stedet for å høres sjarmerende eller leken ut, ble den stiv og datert – et comebackforsøk som sannsynligvis ikke trengte å involvere musikk, enn si denne sangen.
3. Cruz Beckham, «Optics»
«Optics» hørtes akkurat ut som det den var: en sang som eksisterte fordi optikken var god. Cruz Beckham lente seg inn i glanset produksjon og vage, selvseriøse tekster om persepsjon og press, men ingenting i sporet sa noen gang mye av noe. Utgitt mens overskriftene svirret rundt broren Brooklyn og det pågående Beckham-familiedramaet, slet sangen med å stå på sine egne fordeler. Kroken gjentok buzzwords uten å lande et poeng, og forestillingen føltes mer som en merkevareforlengelse enn en musikalsk uttalelse. I et år fullt av faktiske breakout-sanger, beviste «Optics» stort sett at gode forbindelser ikke garanterer god musikk.
4. Rihanna, «Venn av meg»
Forventningene var forståelig nok høye da Rihanna endelig kom tilbake med «Friend of Mine», hennes første nye singel siden 2022s «Lift Me Up». Problemet var at det etterlengtede comebacket kom via en perfekt hyggelig – og perfekt forglemmelig – sang laget for den siste «Smurfs»-filmen. Lett, optimistisk og tydelig rettet mot et yngre publikum føltes sporet mer som en forpliktelse enn en kunstnerisk uttalelse. Det var ikke dårlig – det var bare ikke Rihanna-returen de fleste fans ventet på.
5. Lil Wayne, «Peanuts 2 N Elephant»
«Peanuts 2 N Elephant» var en forvirrende omvei på et album som ikke trengte en. Sporet ble bygget rundt en sprettende, sirkuslignende beat produsert av «Hamilton»-skaperen Lin-Manuel Miranda, og lenet seg hardt inn i nyhetene, komplett med tegneserieaktige lyder som distraherte mer enn de imponerte. Waynes vers var spekket med ordspill, men de følte seg begravet under et produksjonsvalg som aldri helt fant sitt fotfeste. I stedet for å virke leken eller oppfinnsom, kom sangen ufokusert ut – et merkelig eksperiment som ga mer mening som en kuriositet enn en keeper.
