Russlands president Vladimir Putin og Israels statsminister Benjamin Netanyahu diskuterte utviklingen i Midtøsten og Iran i en telefonsamtale fredag, sa Kreml, mens diplomatisk manøvrering intensivert over mulig amerikansk militæraksjon mot Teheran.
I følge en Kreml-uttalelse tilbød Putin Russlands bistand i meklingsarbeid knyttet til Iran, og skisserte hans «grunnleggende holdning til fordel for å trappe opp politisk og diplomatisk innsats rettet mot å sikre regionens stabilitet og sikkerhet».
Israelske kilder bekreftet Netanyahu-Putin-oppfordringen, men ga ingen ytterligere detaljer.
New York Times rapporterte torsdag, siterer en høytstående amerikansk tjenestemann, at Netanyahu hadde bedt president Donald Trump i en telefonsamtale onsdag om å vente med et amerikansk militærangrep mot Iran mens diplomatisk innflytelse og avskrekkende press ble testet.
De diplomatiske utvekslingene falt sammen med skiftende offentlige meldinger i USA om Den islamske republikkens interne undertrykkelse.
Onsdag sa Trump til journalister i Det ovale kontor at han hadde mottatt informasjon fra «veldig viktige kilder på den andre siden» som indikerte at iranske myndigheter hadde sluttet å henrette dissidenter.
«Vi ble fortalt at drapet i Iran stopper og det er ingen plan for henrettelser,» sa Trump. «Det er ingen plan for henrettelser eller en henrettelse. Jeg har blitt fortalt det med god autoritet. Vi vil finne ut om det. Jeg er sikker på at hvis det skjer, vil jeg bli veldig opprørt.»
Torsdag gikk Det hvite hus videre og sa at så mange som 800 henrettelser i Iran var stanset, men at Trump fortsetter å følge situasjonen nøye.
Kreml tok ikke opp USAs uttalelser om Irans interne handlinger, men sa at Putin understreket viktigheten av diplomati og deeskalering under samtalen med Netanyahu.
«Russisk side bekreftet sin forpliktelse til å fortsette å gjøre meklingsinnsats og fremme en konstruktiv dialog som involverer alle berørte parter,» heter det.
Kreml rapporterte senere at Putin også snakket på telefon med Irans president Masoud Pezeshkian på fredag da han «fortsatte innsatsen» for å deeskalere spenningene mellom Washington og Teheran.
«Det ble lagt merke til at Russland og Iran enstemmig og konsekvent støtter deeskalering av spenningene – både rundt Iran og i regionen som helhet – så snart som mulig og løse eventuelle nye problemer med utelukkende politiske og diplomatiske midler,» heter det.
«Dette er bistand ikke bare til Iran, men til hele regionen, så vel som til årsaken til regional stabilitet og fred,» sa Kremls øverste talsmann Dmitrij Peskov til journalister.
Her er siste nytt om sivile uroligheter i Iran:
Utviklingen gjenspeiler parallelle diplomatiske spor som involverer Moskva, Jerusalem og Washington, ettersom usikkerheten vedvarer om Irans neste trekk og den internasjonale responsen.
Steve Witkoff, Trumps spesialutsending til Midtøsten, sa torsdag at USA hadde kommunisert med iranske tjenestemenn de siste dagene og rapportert at planene for massehenging av demonstranter i Iran hadde blitt «stengt ned», da Washington veide en diplomatisk vei med Teheran i stedet for militæraksjon.
På spørsmål fra den australske kringkasteren Erin Molan ved et arrangement i det israelsk-amerikanske råd (IAC) i Florida om USA kunne ty til militæraksjon mot Iran, sa Witkoff at han håpet på en diplomatisk resolusjon, men advarte om at alternativet var «dårlig».
Pentagon har i mellomtiden bestilt det atomdrevne hangarskipet USS Abraham Lincoln og dens streikegruppe for å flytte til Midtøsten midt i den økende uroen i Iran.
Det forventes å ta omtrent en uke for streikegruppen å gå fra Indo-Stillehavet til Midtøsten, Forbes meldte torsdag.
Teheran har slått voldelig ned på landsomfattende protester som startet i slutten av desember, og fikk Trump til å advare om at USA kan gripe inn. I juni i fjor bombet både Israel og USA iranske atomområder under en 12-dagers krig.
