Forskere har lenge jobbet med hjernen for å knekke mekanismen bak Alzheimers sykdomsprogresjon.
De har kanskje endelig funnet en avgjørende ledetråd. Et forskerteam fra Heidelberg University i Tyskland avdekket nylig en skjult «bryter» som fungerer som en dødstrigger for hjerneceller og spiller en nøkkelrolle i kognitiv tilbakegang.
Studien fremhevet også et nytt, eksperimentelt medikament som kan blokkere prosessen, og åpne opp muligheter for mer effektive behandlinger i fremtiden.
Med over 7 millioner mennesker over 65 år som kjemper mot den degenerative sykdommen – og antallet forventes å nesten dobles innen 2050 – blir det stadig utforsket nye behandlinger som takler de giftige proteinene som samler seg i hjernen.
Forskere fra Heidelberg og Shandong University i Kina brukte en musemodell av Alzheimers for å undersøke en molekylær prosess i hjernen som involverer to tidligere studerte proteiner: NMDA-reseptoren og TRPM4-ionekanalen.
Begge er essensielle komponenter: NMDA-reseptorer bidrar til å opprettholde kognitiv funksjon, mens TRPM4 er et membranprotein som påvirker immuncellefunksjonen og er knyttet til nevrodegenerative lidelser.
Når TRPM4 samhandler med reseptorene utenfor synapser der nevroner kobles sammen og kommuniserer, er resultatet en giftig interaksjon som forskere beskriver som et «dødskompleks», som skader og dreper nerveceller.
Studien fant at denne nevrotoksiske sammenkoblingen dukket opp på mye høyere nivåer hos Alzheimers-musene sammenlignet med de friske.
Det samme teamet hadde tidligere oppdaget den nye farmasøytiske forbindelsen FP802, et nevrobeskyttende stoff som forhindrer nevroner i å dø.
De brukte dette stoffet for å blokkere interaksjonen mellom de to proteinene og lykkes med å bryte det dødelige komplekset fra hverandre, noe som bremset utviklingen av den degenerative sykdommen.
Effektene av FP802 stoppet ikke der.
Teamet bemerket at forbindelsen begrenset eller helt forhindret mange av de typiske cellulære endringene fra Alzheimers, inkludert tap av synapser og skade på mitokondrier.
Kognitive evner som ofte påvirkes, som læring og hukommelse, forble stort sett intakte, og kjennetegnet amyloid beta-avleiringer ble betydelig redusert.
Ifølge forskerne skiller denne behandlingen seg særlig fra tradisjonelle metoder.
«I stedet for å målrette dannelsen eller fjerningen av amyloid fra hjernen, blokkerer vi en nedstrøms cellulær mekanisme … som kan forårsake død av nerveceller og fremmer dannelsen av amyloidavleiringer,» sa studieleder Dr. Hilmar Bading fra Heidelberg i en uttalelse.
Teamet håper også behandlingen kan brukes for ALS, ettersom NMDAR/TRPM4-interaksjonen også spiller en rolle i den nevrodegenerative lidelsen.
Selv om denne nye behandlingen virker lovende, er bruk i den virkelige verden fortsatt en vei unna, ettersom «omfattende farmakologisk utvikling, toksikologiske eksperimenter og kliniske studier er nødvendig for å realisere en mulig anvendelse hos mennesker,» ifølge Bading.
