Det er slutten på verden slik vi kjenner den – mye raskere enn vi tror.
Et team av forskere har drastisk nedskalert det pågående estimatet av hvor lenge det vil ta før universet slutter å eksistere.
Tidligere trodde forskerne at det ville gå 10¹¹⁰⁰ år før de aller siste objektene i kosmos ville forsvinne for alltid – det er en 1 etterfulgt av 1100 nuller, i lekmannstermer.
Men en ny studie publisert i Tidsskrift for kosmologi og astropartikkelfysikk av en trio av forskere ved Radboud University i Nederland angir det virkelige tallet som nærmere 10⁷⁸ år, eller en 1 etterfulgt av bare 78 nuller, skriver Science Aim.
Gjør ingen feil, 10⁷⁸ år er lang, lang, lang tid. Men forskjellen mellom 10⁷⁸ år og 10¹¹⁰⁰ år er så enorm at den er ufattelig for menneskesinnet.
I hjertet av forskernes dramatiske revisjon er Hawking-stråling, en teori foreslått av fysikeren Stephen Hawking i 1975 om at sorte hull ikke er helt svarte, men ganske sakte lekkende partikler.
Hawking forklarte prosessen i en rekke bøker og foredrag gjennom årene, der et par midlertidige partikler dannes ved kanten av sorte hull, og i stedet for å slå seg sammen, slipper den ene mens den andre blir sugd inn i den kosmiske avgrunnen.
Den overlevende partikkelen blir deretter gjennomsyret av energi fra selve det sorte hullet.
Hawking teoretiserte at over «ekstraordinært lange tidsskalaer» taper svarte hull masse og til slutt fordamper fullstendig, i strid med Albert Einsteins relativitetsteori, som sier at sorte hull bare kan vokse seg større.
De samme forskerne bak den nye studien – svarthullekspert Heino Falcke, kvantefysiker Michael Wondrak og matematiker Walter van Suijlekom – hevdet i en artikkel fra 2023 at Hawking-stråling ikke bare påvirker sorte hull, men kan ha samme innvirkning på ethvert objekt i rommet med et gravitasjonsfelt.
Den nye studien bygger på forskernes tidligere forskning, og ser på 10 typer himmelobjekter for å bestemme hvor lang tid det vil ta før hver av dem fordamper fullstendig med Hawking-lignende stråling, basert på deres tetthet.
Det mest slående funnet gjelder hvite dvergstjerner – de supertette, avkjølende restene av stjerner som solen vår som har brent gjennom drivstofftilførselen.
I følge uttaket vil omtrent 97 % av stjernene i Melkeveien en dag bli hvite dverger, som den nye forskningen sier vil forsvinne etter en periode på omtrent 10⁷⁸ år.
Universet antas å være rundt 13,8 milliarder år gammelt, eller 10¹⁰ år, noe som betyr at det reviderte estimatet av hvor lenge universet vil vare overgår sin nåværende alder med en faktor på 10⁶⁸, eller en 1 etterfulgt av 68 nuller, sa uttaket.
«Så den ultimate slutten av universet kommer mye raskere enn forventet, men heldigvis tar det fortsatt veldig lang tid,» sa hovedforfatter Heino Falcke.
