Amerikanerne er nesten jevnt fordelt mellom å favorisere iransk regimeskifte og et forhandlet amerikansk oppgjør med Iran, ifølge en ny undersøkelse.
Omtrent 39 % av de spurte går inn for et forhandlet oppgjør der Irans nåværende regjering forblir på plass, med kontrollerbare begrensninger på atom- og missilprogrammer, ifølge funnene fra Reagan Institute Summer Survey, mens 36 % går inn for å erstatte Irans nåværende regjering med en som er mer gunstig for USA.
Ytterligere 16 % favoriserer et svekket regime der den nåværende regjeringen forblir på plass, men er betydelig redusert militært og økonomisk, og 8 % svarte at de ikke vet.
Funnene understreker den politiske utfordringen president Donald Trump står overfor når administrasjonen hans forfølger et nylig signert avtaleavtale med Iran. Mens avtalen søker å dempe Irans kjernefysiske ambisjoner gjennom forhandlinger, er amerikanerne fortsatt delt over det endelige målet for USAs politikk overfor den islamske republikken.
Republikanere som svarte på undersøkelsen gikk inn for å erstatte Irans regjering med 2-til-1 margin fremfor en diplomatisk avtale.
Republikanerne var langt mer sannsynlig enn demokratene til å favorisere et mer aggressivt resultat i Iran. Halvparten av de republikanske respondentene sa at de ville foretrekke å se Irans nåværende regjering erstattet med en som er mer gunstig for USA, sammenlignet med 25 % som sa at de ville gå inn for et forhandlet oppgjør som lar regimet være på plass i bytte mot verifiserbare begrensninger på dets atom- og missilprogrammer.
Funnene var nesten identiske blant selvidentifiserte MAGA-republikanere, hvorav 51 % favoriserte regimeskifte mens 25 % støttet et forhandlet oppgjør.
Demokratene favoriserte i mellomtiden i stor grad diplomati. Et flertall, 52 %, sa at de ville foretrekke et forhandlet oppgjør med Irans nåværende regjering, mens 25 % favoriserte regimeskifte. Ytterligere 14 % gikk inn for å la regimet være på plass, men ble betydelig svekket militært og økonomisk.
Reagan Institute Summer Survey ble gjennomført 26. mai til 3. juni blant 1555 respondenter over hele landet og har en feilmargin på pluss eller minus 2,5 prosentpoeng. Undersøkelsen brukte en blandet modus-metodikk som inkluderte direkte telefonintervjuer, et nettpanel og tekst-til-nett-svar.
For bedre å reflektere den amerikanske befolkningen, ble resultatene vektet ved hjelp av demografiske benchmarks fra US Census Bureaus 2023 American Community Survey, inkludert alder, kjønn, rase, region og utdanningsnivåer. Undersøkelsen inkluderte også et overutvalg på 331 MAGA-republikanere under 30 år, en gruppe med en feilmargin på pluss eller minus 5 prosentpoeng.
Reagan Institute er en Washington-basert politisk organisasjon som tar til orde for Reagans utenrikspolitiske tradisjon med «fred gjennom styrke» og vedvarende amerikansk lederskap i utlandet.
Funnene kommer mens Trump har forsvart et nylig signert avtaleavtale med Iran som en måte å redusere spenninger og skape en vei mot en bredere avtale som tar for seg Teherans atomprogram.
Memorandumet etablerer en 60-dagers forhandlingsperiode der USA og Iran vil forsøke å oppnå en mer omfattende avtale. Avtalen inkluderer også bestemmelser som tar sikte på å gjenopprette kommersiell skipsfart gjennom Hormuzstredet og gir begrensede sanksjonsfravikelser knyttet til fortsatte forhandlinger.
Flere av de mest omstridte spørsmålene, inkludert den langsiktige fremtiden til Irans atomprogram, forventes å bli tatt opp i påfølgende samtaler.
Trump har beskrevet ordningen som et middel til å unngå en større konflikt mens han forfølger det han kalte en «flott oppgjør» med Teheran. Han har også hevdet at avtalen kan bidra til å stabilisere energimarkedene ved å gjenåpne Hormuzstredet, en kritisk global skipsrute, samtidig som det skapes en mulighet til å forhandle om ytterligere restriksjoner på Irans atomvirksomhet.
Presidenten la til at han gikk med på et forlik for å unngå «økonomisk katastrofe».
«Jeg ønsket ikke å se økonomisk katastrofe. Hvis du holdt dette gående, kunne det ha skjedd,» sa han til journalister på G7-toppmøtet i Frankrike.
