En ring for å styre dem alle.
Prime Videos splashy «The Lord of the Rings: The Rings of Power»-serien er tilbake for sesong 2, nå strømming, med nye episoder ute på torsdager.
Den første sesongen var et spill som angivelig kostet 715 millioner dollar (noen rapporter sier til og med 1 milliard dollar).
Har det lønnet seg? Vel, Prime Video er ugjennomsiktig når det gjelder seertall, men det har ikke vært en klar hit som deres andre show «Reacher», det har ikke blitt overøst med Emmys, og mottakelsen blant fansen har vært polariserende. Så nei.
«Rings of Power» ligger i JRR Tolkiens fantasiverden tusenvis av år før hendelsene i Peter Jackson-filmene, og følger alvene Galadriel (Cate Blanchett i filmene, Morfydd Clark i showet), Elrond (Hugo Weaving i filmene, Robert Aramayo her), og en rekke andre karakterer, inkludert dvergene Durin (Owain Arthur) og hans kone Disa (Sophia Nomvete), Silvan Elf Arondir (Ismael Cruz Córdova), Harfoot – en type hobbit – Elanor «Nori» Brandyfoot (Markella Kavenagh), og Aragorns forfedre, Elendil (Lloyd Owen) og Isildur (Maxim Baldry).
Sesong 2 av «Rings of Power» fortsetter der sesong 1 slapp. Galadriel er sint og føler seg dum, etter at hun stolte på den mystiske fremmede Halbrand (Charlie Vickers) og han avslørte seg for å i hemmelighet være den onde Sauron. Nå må hun og hennes allierte prøve å forhindre hans oppgang, da han antar en ny forkledning og fortsetter å planlegge.
Ja, før han var et flammende øye på himmelen, ifølge «Rings of Power», var den beryktede «Ringenes Herre»-skurk en mann som ser ut som han hører hjemme på et CW-show.
I mellomtiden reiser Nori fortsatt sammen med showets andre mystiske Stranger (Daniel Weyman).
Den skumle Adar (Joseph Mawle i sesong 1, omarbeidet som Samuel Hazeldine i sesong 2) styrer orkene. Selv om Mawle er savnet, er omstøpningen jevn og ikke for distraherende.
Sesong 2 forbedrer noen av showets feiltrinn fra sesong 1, men ikke alle.
Sesong 1 jobbet mot å avsløre at Halbrand i all hemmelighet var Sauron. Den «vridningen» var åpenbar, og showet trakk føttene i å erte det ut – så nå er i det minste sesong 2 uhemmet, og kan fortsette med historien. Denne gangen har handlingen litt mer hast, og tydeligere innsats.
Numenor-plottet virker fortsatt fastlåst, som om showet følte seg forpliktet til å inkludere det, men bite av mer enn det kan tygge. Arondir fortsetter å se kul ut, men det føles også som om showet ikke vet hva de skal gjøre med ham heller.
Cate Blanchett er en tøff handling å følge, men Clark er fortsatt et av showets høydepunkter. Hun klarer på overbevisende måte å spille en mer egenrådig yngre versjon av Galadriel.
«Rings of Power» inntar en merkelig kulturell posisjon som både David og Goliat samtidig.
På den ene siden er det den svimlende summen som Prime Video har kastet på seg. Og det er dens enorme IP, siden «Ringenes Herre»-serien er der oppe med Marvel og «Star Wars».
Men samtidig er showet merkelig nok nesten en underdog. Mange fans gikk inn fast bestemt på å avsky den før de ga den en sjanse. Og den har blitt beleiret av rasistiske angrep for sin mangfoldige rollebesetning.
Isolert fra disse ytre faktorene er showet blendende å se på, men det klikker ikke helt.
Alle ingrediensene er der for at «Rings of Power» skal være fantastisk – karakterer, estetikk, lydspor – men den klarer aldri å lage dem sammen til en helhet som er så tilfredsstillende som den burde være.
Det er et måltid som smaker godt, men det er bare ikke krydret helt riktig.
«Rings of Power» føles for polert og «laget av komité.» Den er like skinnende, men likevel forglemmelig som innredningen til en Apple-butikk. Showet mangler personligheten og den raggete karismaen til den originale «Ringenes Herre»-filmtrilogien.
Likevel er det heller ikke så ille som dets skrikende netthatere vil ha deg til å tro.
«Rings of Power» er ikke fantastisk, men det er et fint tillegg til fantasy-sjangeren, for seere som vil ha noe mer stilig enn den frekke blodige «House of the Dragon», men som også vil ha sjanger-tv som er mer voksen enn «Percy Jackson og olympierne.»
Og selv om «Ringenes Herre»-filmene fortsatt er bedre, gjør ikke «The Rings of Power» forlegenhet for arven deres, slik filmtrilogien «The Hobbit» gjorde.