«Stadion», skriver Frank Andre Guridy i «The Stadium – An American History of Politics, Protest, and Play» (Basic Books), «har aldri bare vært et idrettsanlegg.»
Fra de første treballparkene, gjennom de enorme betongbyggene på 1950- og 1960-tallet og videre til dagens enorme, toppmoderne arenaer, avslører Guridy akkurat hva stadionene betyr for det amerikanske livet – som strekker seg fra å iscenesette sportsbegivenheter til å oppfylle en langt bredere samfunnsrolle.
«Amerikanere har samlet seg på disse fasilitetene i mer enn et århundre,» forklarer han. «Som katedraler er disse stedene hvor ritualer finner sted på og utenfor banen.»
Men, sier Guridy, som er professor i historie og afroamerikanske studier ved Columbia University, stadioner har også blitt offentlige torg, ofte brukt like mye av aktivister som idrettsutøvere, av politikere som popstjerner.
I en ikke så fjern fortid, for eksempel, gjorde stadioner seg skyldige i å forankre splittelse og diskriminering.
Kvinner ble utestengt fra garderober og pressebokser, og raseskillelse var vanlig i de helt hvite ligaene i Jim Crow-tiden.
Men som Guridy hevder, har de også vært i forkant av amerikansk aktivisme.
I New York, for eksempel, ble stadioner «en av Amerikas slagmarker for demokrati» med europeiske innvandrermiljøer på 1930-tallet som gjorde Yankee Stadium og Madison Square Garden (MSG) til fokuspunkter for kampen mot fascismen.
På 1940-tallet arrangerte MSG i mellomtiden «Negro Freedom Rallys», noe som gjorde det til det Guridy kaller «en plattform for å fremsette krav».
Mens korporatisering og skiftet mot privat snarere enn kommunalt eierskap har sett rollen som stadion har endret seg, har idrettsutøvere som Colin Kaepernick og Megan Rapinhoe demonstrert den vedvarende kraften til stadioner som protestpunkter.
Eller, mens presidentkappløpet brenner opp, stedet hvor intense politiske kamper utkjempes.
Dessuten oppfyller stadioner fortsatt sitt primære formål – å bringe mennesker sammen.
«Investering i et stadion forstås best som en forpliktelse til et offentlig gode, i likhet med budsjettering for offentlige parker og andre offentlige institusjoner som legger til rette for samhold i samfunnet,» skriver Guridy.
«Til syvende og sist må stadion anerkjennes, og kanskje dyrkes aktivt, som den mangefasetterte institusjonen den alltid har vært i amerikansk liv.» –David C. Kaufman
