Mer enn 250 000 lesere fra Washington Post – eller 10 % av avisens kundebase – har kansellert abonnementene sine etter at eieren Jeff Bezos blokkerte redaksjonen fra å publisere en godkjenning av visepresident Kamala Harris, ifølge en rapport.
I løpet av helgen hadde det ikoniske broadsheetet mistet 200 000 abonnenter etter at det først ble kjent at ledelsen hadde bestemt seg for at det ikke lenger ville tillate redaksjonen å støtte en kandidat til president i det nåværende kappløpet så vel som ved fremtidige valg, ifølge medieoppslag.
Mogulen publiserte mandag en kommentar i avisen sin der han forsvarte trekket som «en prinsipiell avgjørelse» gitt at presidentens påtegninger «skaper en oppfatning av partiskhet.»
Men Bezos’ forklaring beroliget tilsynelatende ikke Washington Posts lesere.
Fra og med tirsdag kansellerte mer enn 250 000 av dem kontoene sine, ifølge National Public Radio.
En talsperson for Washington Post nektet å kommentere.
Et tap av abonnementer i den størrelsesorden ville være et slag for et stort nyhetsutsalg som allerede har økonomisk motvind.
The Post hadde mer enn 2,5 millioner abonnenter i fjor, de fleste av dem digitale, noe som gjør den på tredjeplass bak New York Times og Wall Street Journal i omløp.
Amazon-grunnlegger Bezos, hvis nettoverdi på 213 milliarder dollar er den nest største i verden, ifølge Bloomberg Billionaires Index, festet med Katy Perry i Europa på fredag mens uroen utspant seg i Washington Posts nyhetsrom.
I sitt gjesteessay på mandag skrev Bezos at redaksjonelle påtegninger skaper en oppfatning av skjevhet på et tidspunkt mange amerikanere ikke tror på media, og ikke gjør noe for å tippe skalaen til et valg.
«Å avslutte dem er en prinsipiell avgjørelse, og det er den rette,» sa Bezos.
Bezos skrev at han ønsket at beslutningen om å avslutte presidentens påtegninger hadde blitt gjort tidligere, «i et øyeblikk lenger fra valget og følelsene rundt det. Det var utilstrekkelig planlegging, og ikke en tilsiktet strategi.»
I kjølvannet av vedtaket sluttet to av avisens spaltister, og tre av ni medlemmer i redaksjonen sa opp stillingene sine.
The Posts pensjonerte tidligere redaktør, Martin Baron, som var redaktør da Bezos kjøpte avisen, hadde fordømt avgjørelsen på sosiale medier som «feighet, med demokrati som offer».
Noen kritikere foreslo at Bezos, også eier av Amazon, beordret ikke-godkjenningen for å beskytte sine forretningsinteresser, og handlet av frykt for gjengjeldelse hvis tidligere president Donald Trump ble valgt.
Washington Post støttet Trumps demokratiske rivaler i 2016 og 2020, og Trump har ofte fordømt kritisk dekning av avisen.
I sin spalte sa Bezos at folk kan se hans rikdom og forretningsinteresser som en av to ting – et bolverk mot trusler eller et nett av motstridende interesser.
Han insisterte på at hans synspunkter er prinsipielle og at hans merittliste som Post-eier siden 2013 støtter opp om det.
«Jeg utfordrer dere til å finne ett tilfelle i de 11 årene hvor jeg har seiret over noen i Posten til fordel for mine egne interesser,» skrev han.
«Det har ikke skjedd.»
Ifølge Semafor har rundt 18.000 lesere sagt opp abonnementene sine på LA Times.
I mellomtiden har sinte lesere også forlatt en annen venstreorientert publikasjon som har bestemt seg for å gi avkall på en Harris-godkjenning – Los Angeles Times, hvis milliardæreier, Dr. Patrick Soon-Shiong, også grep inn mot redaksjonens ønsker.
Redaksjonsmedlemmer i begge avisene sa opp sine stillinger i protest mot vedtaket.
The Post har bedt om kommentar fra LA Times.
Med stolpeledninger
