Russlands president Vladimir Putin utstedte en advarsel til USA tirsdag, og senket terskelen for et atomangrep bare dager etter at administrasjonen til Joe Biden angivelig tillot Ukraina å skyte amerikanske raketter dypt inn i Russland.
Den oppdaterte doktrinen, formelt kjent som «Grunnleggende for statlig politikk innen kjernefysisk avskrekking», skisserer truslene som vil få Russland, verdens største atommakt, til å vurdere å bruke slike våpen.
Russland ville vurdere et atomangrep dersom det, eller dets allierte Hviterussland, møtte aggresjon «med bruk av konvensjonelle våpen som skapte en kritisk trussel mot deres suverenitet og (eller) deres territoriale integritet,» heter det i den nye doktrinen.
Den forrige doktrinen, nedfelt i et dekret fra 2020, sa at Russland kan bruke atomvåpen i tilfelle et atomangrep fra en fiende eller et konvensjonelt angrep som truet statens eksistens.
Andre innovasjoner inkluderte å vurdere ethvert konvensjonelt angrep på Russland fra en ikke-atommakt støttet av en atommakt som et felles angrep.
Ethvert masseromangrep med fly, kryssermissiler og ubemannede fly som krysset Russlands grenser kan også utløse en atomreaksjon.
«Aggresjon mot Den russiske føderasjonen og (eller) dens allierte fra en ikke-atomstat med deltakelse eller støtte fra en atomstat anses som deres felles angrep,» heter det i doktrinen.
«Aggresjon av enhver stat fra en militær koalisjon (blokk, union) mot den russiske føderasjonen og (eller) dens allierte anses som aggresjon av koalisjonen (blokk, union) som helhet.»
Kreml sa at Russland betraktet atomvåpen som et middel til avskrekking, og at målet med den oppdaterte teksten var å gjøre helt klart for potensielle fiender at uunngåelig gjengjeldelse dersom de skulle angripe Russland.
Sammen kontrollerer Russland og USA 88 % av verdens atomstridshoder. Putin er Russlands primære beslutningstaker når det gjelder bruken av Russlands atomarsenal.
KRIG
Uker før det amerikanske presidentvalget i november beordret Putin endringer i kjernefysisk doktrine.
Disse endringene er nå formelt godkjent av Putin.
Analytikere sa den gang at endringen i doktrinen var et forsøk fra Putin på å trekke en rød linje for Vesten.
Krigen i Ukraina, som gikk inn i sin 1000. dag på tirsdag, har utløst den alvorligste konfrontasjonen mellom Russland og Vesten siden Cubakrisen i 1962 – ansett for å være det nærmeste de to supermaktene i den kalde krigen kom til forsettlig atomkrig.
Den rapporterte beslutningen om bruk av amerikanske missiler av den avtroppende Biden-administrasjonen – selv om den ennå ikke er bekreftet av Washington – har eskalert spenningen rundt Ukraina. Washington sier at Russlands utplassering av nordkoreanske soldater i Russland er en eskalering.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov, kommenterer rapporter om at Kiev kan bruke USA-lagde ATACMS-missiler til støtte for Ukrainas militære inngrep i Russlands Kursk-region, sa tirsdag at det russiske militæret overvåker situasjonen veldig nøye.
Putin sa 12. september at vestlig godkjenning for et slikt skritt ville bety «direkte involvering av NATO-land, USA og europeiske land i krigen i Ukraina» fordi NATOs militære infrastruktur og personell må være involvert i målrettingen og avfyring av missilene.
– Atomavskrekking er rettet mot å sikre at en potensiell motstander forstår det uunngåelige ved gjengjeldelse i tilfelle aggresjon mot Den russiske føderasjonen og/eller dens allierte, sa Peskov.
USA var i 2022 så bekymret for mulig bruk av taktiske atomvåpen fra Russland at de advarte Putin om konsekvensene av å bruke slike våpen, ifølge Central Intelligence Agency-direktør Bill Burns.
Russland har begynt masseproduksjon av mobile bomberom som kan beskytte mot en rekke menneskeskapte trusler og naturkatastrofer, inkludert stråling og sjokkbølger.