Aksjene til Googles foreldre Alphabet stupte mer enn 6 % torsdag etter at justisdepartementet ba en føderal dommer om å beordre salg av Googles Chrome-nettleser – en av flere rettsmidler som tar sikte på å bryte opp Big Tech-firmaets monopol på nettsøk.
Aksjefallet signaliserte angst på Wall Street for Googles fremtid etter at DOJ-advokater skisserte settet med foreslåtte korreksjoner for Googles virksomhet i innleveringer sent onsdag.
Den amerikanske distriktsdommeren Amit Mehta vil ha det siste ordet over hvilke rettsmidler som skal implementeres etter å ha avgjort i august at Google har et ulovlig kvelertak over søkemarkedet. Eventuelle rettsmidler bestilt av Mehta kan få ødeleggende konsekvenser for et imperium som genererer mer enn 300 milliarder dollar i inntekter per år.
Et tvungent salg av Chrome «vil permanent stoppe Googles kontroll over dette kritiske søketilgangspunktet og gi konkurrerende søkemotorer muligheten til å få tilgang til nettleseren som for mange brukere er en inngangsport til internett,» sa DOJ i sin søknad.
Bortsett fra et salg av Chrome, sier FBI at Google enten bør bli pålagt å selge sin Android-smarttelefonoperativprogramvare eller bli utestengt fra å gjøre søk og andre tjenester obligatoriske på Android-telefoner.
Dommeren kan senere gi mandat til et salg av Android hvis Google ikke klarte å overholde restriksjonene, heter det i innleveringen. En Bloomberg-analytiker anslo denne uken at Chrome kan være verdt opptil 20 milliarder dollar.
DOJ ba også dommeren blokkere Google fra å inngå eksklusive avtaler med Apple og andre selskaper for å sikre at søkemotoren er aktivert som standard på de fleste smarttelefoner.
Under rettssaken argumenterte FB for at Google er avhengig av betalingene – inkludert 20 milliarder dollar til Apple i 2022 alene – for å samle en mer enn 90 % andel av søkemarkedet.
Offentlige advokater vil også at Google skal være pålagt å dele data med konkurrerende søkefirmaer i et tiår og slutte å «selvpreferanse» sine egne produkter, for eksempel YouTube eller Gemini AI chatbot.
Mehta forventes å gi sin endelige beslutning om rettsmidler innen neste sommer. Hvis han bestemmer seg for å beordre et tvangssalg av Chrome, vil Google bli pålagt å følge opp innen seks måneder etter den endelige kjennelsen, i påvente av utfallet av en sannsynlig anke.
Google står også overfor en egen DOJ antitrust-rettssak rettet mot sitt digitale reklameimperium, som er planlagt for avsluttende argumenter neste uke.
Google sprengte DOJs anbefalinger i et langt blogginnlegg.
Selskapets sjefsjurist Kent Walker – som har møtt irettesettelse fra flere føderale dommere for sin rolle i implementeringen av en politikk som førte til bevisødeleggelse relatert til antitrusthenvendelser – beskrev DOJs disposisjon som en «radikal intervensjonistisk agenda.»
«DOJs vilt overordnede forslag går milevis utover domstolens avgjørelse,» sa Walker i innlegget. «Det ville bryte en rekke Google-produkter – også utover Søk – som folk elsker og finner nyttige i hverdagen.»
Google har signalisert at de vil anke Mehtas innledende kjennelse samt eventuelle rettsmidler som blir beordret.
I mellomtiden hyllet søkegigantens kritikere DOJs forespørsler.
DuckDuckGo, en konkurrerende søkemotor hvis grunnlegger Gabriel Weinberg vitnet mot Google under rettssaken, var blant dem som talte for disposisjonen.
«Regjeringen har fremmet et forslag som vil frigjøre søkemarkedet fra Googles ulovlige grep og utløse en ny æra med innovasjon, investeringer og konkurranse», sa Kamyl Bazbaz, senior visepresident for offentlige anliggender i DuckDuckGo.
«Det er ikke noe radikalt med dette forslaget: det er solid basert på domstolens omfattende funn av fakta og foreslår løsninger i tråd med tidligere antitrusthandlinger,» la Bazbaz til.
Likevel er ikke alle overbevist om at DOJs forslag ville være effektive.
Bloombergs teknologikorrespondent Mike Gurman kalte ideen om et tvangssalg av Chrome «absurd».
«Chrome er verdt milliarder for Google, men ikke på det åpne markedet,» sa Gurman. «Og ethvert selskap som kjøper det ville bare skape et nytt monopol.»
Påtroppende president Donald Trumps valgseier la enda en rynke til kampen om Googles fremtid.
I årevis har Trump vært en frittalende kritiker av Google, og anklaget selskapet for å utvise politisk skjevhet og til og med valginnblanding relatert til angivelig partiske søkeresultater.
Trump har imidlertid nylig sagt at han er imot en oppløsning av selskapet fordi det vil være til fordel for Kina og andre rivaler som Mark Zuckerbergs Meta.
Andre steder har Trumps riksadvokat-nominerte Matt Gaetz offentlig bedt om en oppløsning av Google, men bekreftelsen hans til nøkkelposten er langt fra sikker på grunn av anklager om seksuell overgrep under hans tid i kongressen.
