Er Demi Moore den feel-good comeback-historien som 2025 allerede aldri har trengt mer? Det er hun sikkert!
En gang en del av den beryktede «Brat Pack», et raspetestemt, sexy stilikon fra 80- og 90-tallet, opplever Moore en usannsynlig gjenoppblomstring på grunn av rollen sin – og Golden Globes vinner – i «The Substance».
Tidligere denne uken vant Moore også en SAG-prisnominasjon for å ha spilt Elisabeth Sparkle, en ungdomsbesatt skuespillerinne som kloner seg selv med blodige resultater. Det er til og med snakk om et Oscar-nikk.
En gang den best betalte skuespillerinnen i Amerika, satt Moore midt i karrieren, mer til latter enn legenden hun burde ha vært.
Hun refererte til det laveste under Globes-talen sin, og sa: «Jeg har gjort dette lenge, som over 45 år, og dette er første gang jeg noen gang har vunnet noe som skuespiller.»
At hun får en renessanse i en alder av 62, sier mer om Moore enn «The Substance». Det er hele hennes glam-men likevel relaterte stemning akkurat nå som gir gjenklang hos fansen. På Golden Globes føltes hennes inspirerende aksepttale (for ikke å nevne den fantastiske Armani-kjolen!) som en mikrofonslipp.
Fordi vi alle har følt at vi ikke er nok, eller utsatt for urealistiske målestokker for å sammenligne oss med andre. Vi har alle hatt noen som har prøvd å holde oss tilbake eller få oss til å føle oss små. Derfor klikket talen hennes hos så mange mennesker.
Og det føles som om alle heier på Demi!
Du heier på henne hvis du elsket «St. Elmo’s Fire,» «About Last Night» og «Ghost.» Du heier på henne hvis du ikke kunne «håndtere sannheten» i «A Few Good Men.» Du heier på henne fordi hun har vært så medfølende og tilstede for eksmannen Bruce Willis under hans afasidiagnose. Og du heier på henne fordi du kanskje synes Ashton Kutcher er litt skummel.
Det er noe dypt tilfredsstillende med Demis comeback. For oss Gen Xere var Brat-Pack-æraen Demi den du ønsket å være – eller være venn med. Hun var sulten, stilig og morsom, men også sårbar og frenetisk. Skjør, men likevel sterk. Komplisert på beste måte.
Mens de andre Brat Pack-ledende damene bare var meh. Molly Ringwald? For perfekt og reservert. Ally Sheedy? Flassscenen i «The Breakfast Club» hjemsøker meg fortsatt i dag. Mare Winningham? Hun utviklet seg til å bli en god skuespillerinne, men var aldri spesielt kul.
På 90-tallet så vi Demi modnes i «Ghost», som den sørgende konen som fikk nissesnittet til å se elegant ut og keramikken ser erotisk ut. Demi holdt stand med Jack Nicholson og Tom Cruise i «A Few Good Men», ikke en lett prestasjon.
Og «uanstendig forslag»? Det var et vannkjøligere øyeblikk som fikk alle til å snakke om hvor mye penger det ville ta for å la din kone sove med Robert Redford. Den innfødte fra Roswell, NM, barberte til og med hodet for «GI Jane!»
Det viktigste var at Demi ble den høyest betalte kvinnelige filmstjernen på 90-tallet med sin «Striptease»-lønning på 12,5 millioner dollar. Å, og hun var gift med den største actionstjernen i verden, Bruce Willis. Fremstår du som gravid i sjuende måned og i utgangspunktet naken på forsiden av Vanity Fair i 1991? Ja – den kontroversielle utgaven ble utsolgt på kiosker rundt om i landet.
Demi var overalt! Og så var hun ikke – tok en pause for å få tre barn og flyttet til Hailey, Idaho, av alle steder. Men mange andre skuespillerinner har vellykket sjonglert med morskap og filmer, fra Meryl Streep til Julia Roberts. Så hvorfor vaklet Moore?
Kanskje fordi hun ikke kom i kontakt med publikum lenger, som ønsket å se «popcorn»-skuespillerinnen i flere roller som «Ghost» og mindre som «GI Jane».
Demis skilsmisse fra Willis i 2000 hjalp ikke, mens hennes bisarre ekteskap noen år senere med den mye yngre Ashton Kutcher føltes dårlig. I sin selvbiografi fra 2019, «Inside Out», avslørte Demi at den skjebnesvangre foreningen – paret ble skilt i 2013 – førte til et tilbakefall av narkotika og alkohol og trekant.
I årevis føltes det som om Demi vi elsket var borte.
Men dette comebacket gir Demi-tilbedere håp. For kvinner i en viss alder føles buen hennes som forløsning – for oss alle.
Demis vekkelse er heller ikke en isolert hendelse. Se på Pamela Anderson, et annet Gen X-ikon, som også fikk Golden Globes og SAG-nominasjoner i år. Nicole Kidman, Michelle Yeoh, Halle Berry, Viola Davis, Sarah Jessica Parker, Jodie Foster — listen over kvinner over 50 som trives i Hollywood vokser. Og de jobber ikke bare. Det er de vinne.
Så ja, vi heier på Demi. Historien hennes føles som vår historie. Det er et bevis på at gjenoppfinnelse ikke bare er mulig – det er kraftig.
