WASHINGTON – President Trump kunngjorde onsdag at amerikanske styrker «beslagla et tankskip på kysten av Venezuela» midt i eskalerende spenninger mellom de to landene over angrep på narkotikasmuglingsbåter i Det karibiske hav.
Trump bemerket at fartøyet var det «største som noen gang ble beslaglagt» av det amerikanske militæret.
«Og andre ting skjer,» la presidenten til. «Det får du se senere.»
Statsadvokat Pam Bondi fulgte opp med å publisere en 45-sekunders video av amerikanske tropper som rappellerer fra et helikopter og går ombord på tankskipet i en dramatisk væpnet maktovertakelse.
USA «utførte en beslagsordre for en råoljetanker som ble brukt til å frakte sanksjonert olje fra Venezuela og Iran,» sa Bondi. «I flere år har oljetankeren blitt sanksjonert av USA på grunn av dets engasjement i et ulovlig oljefraktnettverk som støtter utenlandske terrororganisasjoner.»
Trump har startet en presskampanje mot Venezuelas leder Nicolás Maduro ved å sprenge mistenkte narko-terroristbåter og true med militære operasjoner på land.
«Den ble beslaglagt av en veldig god grunn,» sa Trump om oljetankeren.
Råoljeprisene klatret med mer enn 1,3 % – omtrent 75 cent – midt på ettermiddagen da meldingen om beslaget bølget gjennom markedene og truet med å pumpe opp det amerikanerne betaler på bensinstasjonen.
USA har utplassert 11 krigsskip og 15 000 tropper i farvannet nær Venezuela siden september, og har drept mer enn 80 narkoterrorister i angrep på narkotikabåter i samme tidsperiode.
Trump antydet i et mandagsintervju at Maduros «dager er talte» når USA øker sin tilstedeværelse for å bekjempe mistenkte narko-terrorister som reiser nordover fra den søramerikanske nasjonen.
Han har også antydet at han vurderer å utvide militæraksjonen til venezuelansk jord, og nekter å utelukke landangrep for å slå ut Maduros narkoterroristregime.
«Streik burde ha skjedd for uker siden. Det er nå eller aldri,» sa en kilde nær administrasjonen til The Post forrige uke. «Maduro vil ikke gå på egenhånd. Det kommer bare ikke til å skje.»
Tirsdag fløy også to amerikanske jagerfly over Venezuelabukta for en «rutinemessig treningsflyvning,» sa en forsvarstjenestemann til Associated Press.
Men amerikanske lovgivere har krevd mer informasjon om luftangrepene på menneskehandlerne de siste ukene, med demokrater som hevder at presidenten er på nippet til å føre en krig uten en stemme fra medlemmer av kongressen.
Trump avviste onsdag et spørsmål fra en CNN-reporter angående lovligheten av streikene, og sa at han trodde problemet var løst.
Trump har understreket at hver båtstreik redder så mange som 25 000 amerikanske liv fra overdosedødsfall.
Onsdag mottok Maduros fiende nr. 1 – opposisjonsleder Maria Corina Machado – Nobels fredspris ved en seremoni. Etter å ha vært i skjul i Venezuela siden 2024, fortalte hun Nobelkomiteen at hun hadde rømt landet på vei til seremonien i Oslo, Norge.
Hennes tilstedeværelse og evne til å lede Venezuela – etter at opposisjonspartiet ble oppdaget å ha vunnet Maduros siste valg før diktatoren opphevet resultatene og erklærte seg selv som vinner – setter det søramerikanske landet på sterk fot dersom Maduro forlater makten, har talsmenn hennes sagt.
«Vi kommer til å gjøre det ryddig og fredelig,» sa Machado til The Post i oktober om en mulig overgang fra Maduro-regimet. «Jeg vil våge å fortelle deg at det ikke er noe annet samfunn i vår region, på vår halvkule, kanskje i verden, så sammenhengende som det venezuelanske samfunnet.
«Vi ønsker alle det samme. Vi ønsker å leve med verdighet.»
