Amerikas rikeste teknologisjefer skaffet inn mer enn 550 milliarder dollar i år da et AI-drevet markedsvanvidd sendte formuen deres til værs – og presset den samlede nettoverdien til de 10 beste amerikanske teknologigründerne og lederne til nesten 2,5 billioner dollar innen julaften.
Den svimlende summen, opp fra 1,9 billioner dollar ved starten av året, gjenspeiler Wall Streets all-in-satsing på kunstig intelligens, ifølge Bloomberg-data.
Økningen kom da S&P 500 klatret med mer enn 18 %, med gevinster sterkt konsentrert i teknologiaksjer knyttet til AI-brikker, datasentre og skyinfrastruktur.
Silicon Valleys elite har vært de primære mottakerne av hundrevis av milliarder av dollar som strømmer inn i AI-maskinvare og datakraft over hele verden, selv om de siste månedene har ført til uro om en mulig investeringsboble i kunstig intelligens.
«Dette er spekulativt og korrelert med suksessen til AI,» sa Jason Furman, en Harvard økonomiprofessor og konsulent for OpenAI, til Financial Times.
«Det er et stort spørsmålstegn ved om alt dette kommer til å lønne seg, men investorer satser på at det vil gjøre det.»
Elon Musk forble verdens rikeste person, med nettoformuen som hoppet nesten 50 % til 645 milliarder dollar.
Han mistet førsteplassen kort i september, men fikk hjelp til å gjenvinne den av en Tesla-lønnsavtale på 1 billion dollar godkjent av aksjonærene og en økning i verdsettelsen av SpaceX, til 800 milliarder dollar.
Googles medgründere Larry Page og Sergey Brin var blant årets største vinnere ettersom formuen deres steg med henholdsvis 61 % og 59 %.
Søkegiganten gjorde betydelige fremskritt i sine interne AI-modeller og brikker – ledet av raske oppgraderinger til Gemini-modellen.
Disse kombinerte gevinstene overbeviste investorene om at Alphabet var tilbake i fronten av AI-løpet, og bidro til å drive kraftige aksjeoppganger som polstret nettoverdien til både Page og Brin.
Page avsluttet året med rundt 270 milliarder dollar, mens Brin satt nær 251 milliarder dollar.
Oracle-gründer Larry Ellison så også formuen hans stige etter at selskapet avduket en datasenteravtale på 300 milliarder dollar med OpenAI.
Men investorens tvil om hvordan Oracle ville finansiere den massive utbyggingen trakk senere aksjen ned 40 % fra toppen i september, og trimmet noen av disse gevinstene.
En annen fremtredende var Nvidia-sjef Jensen Huang, hvis selskap ble verdens mest verdifulle børsnoterte firma med en markedsverdi på over 4 billioner dollar.
Huangs nettoformue steg til 156 milliarder dollar, selv om registreringer viste at han solgte aksjer for mer enn 1 milliard dollar i år.
Flere tekniske titaner tok ut penger underveis.
Jeff Bezos solgte rundt 5,7 milliarder dollar i Amazon-aksjer, mens Michael Dell lastet ut aksjer for mer enn 2 milliarder dollar i Dell Technologies. Han og kona Susan Dell lovet tidligere denne måneden å donere 6,25 milliarder dollar til å finansiere såkalte «Trump-kontoer» for 25 millioner amerikanske barn.
Mens Meta-sjef Mark Zuckerberg tjente mer enn 28 milliarder dollar i formue hittil i år fra fredag, falt han likevel nedover rangeringen etter en tilbakegang i selskapets aksjer, da investorer bekymret seg over dets enorme utgifter til AI-infrastruktur og dyre talentavtaler.
Microsofts medgründer Bill Gates var det eneste medlemmet av gruppen som avsluttet året dårligere enn han startet, etter å ha fortsatt å selge aksjer for å finansiere hans filantropiske innsats.
