Nå mer enn halvveis til månen ble Artemis II-astronautene skålt av Canada på lørdag da de forberedte seg på at deres historiske måneflukt skulle presse seg dypere ut i verdensrommet enn til og med Apollo-astronautene.
De tre amerikanerne og en kanadier vil nå målet mandag, og fotografere den mystiske månens fjernside mens de zoomer rundt. Det er det første mannskapet på månen på mer enn 53 år, og fortsetter der NASAs Apollo-program slapp.
Artemis II var klar til å sette en avstandsrekord for mennesker, og reiste mer enn 252 000 miles (400 000 kilometer) fra jorden før han hengte en U-sving bak månen og dro hjem uten å stoppe eller gå inn i månens bane. Rekorden innehas for tiden av Apollo 13.
Den kanadiske romfartsorganisasjonen feiret landets rolle i oppdraget, og snakket fra Quebec med astronauten Jeremy Hansen mens han satte kursen mot sitt månemøte. Hansen er den første ikke-amerikanske statsborgeren som flyr til månen.
«I dag lager han historie for Canada,» sa presidenten for den kanadiske romfartsorganisasjonen Lisa Campbell. «Når vi ser ham ta dette dristige skrittet inn i det ukjente, la reisen hans minne oss om at Canadas fremtid er skrevet av de som våger å strekke seg etter mer.»
I den direktesendte TV-koblingen sa Hansen at han allerede har vært vitne til «ekstraordinære» utsikter fra NASAs Orion-kapsel.
Hansen, Reid Wiseman, Victor Glover og Christina Koch er verdens første måneastronauter siden Apollo 17s mannskap på tre i 1972. Koch og Glover er henholdsvis de første kvinnelige og første svarte astronautene til månen.
Deres nesten 10-dagers oppdrag – som slutter med et stillehavssplashdown 10. april – er det første trinnet i NASAs dristige planer for en bærekraftig månebase. Romorganisasjonen sikter mot en månelanding av to astronauter nær månens sørpol i 2028.
