Den franske satiriske avisen Charlie Hebdo skal publisere en spesiell gudshånende utgave neste uke for å markere 10 år siden et angrep på kontorene fra jihadistiske bevæpnede menn som etterlot åtte ansatte døde.
Årsdagen for det sjokkerende angrepet på ytringsfriheten brukes av den ateistiske publikasjonen til å sende en trassmelding til ekstremistene som brøt inn på kontorene deres 7. januar 2015, og deretter flyktet og ropte at de hadde «drept Charlie Hebdo».
«De drepte ikke Charlie Hebdo,» sa sjefredaktør Gerard Biard til AFP i et nylig intervju, og la til at «vi vil at det skal vare i tusen år.»
Angrepet fra to Paris-fødte brødre var en hevn for Charlie Hebdos beslutning om å gjentatte ganger publisere karikaturer som viser profeten Mohammed, islams mest aktede skikkelse.
Massakren på noen av Frankrikes mest kjente tegneserieskapere signaliserte starten på en grufull serie med Al-Qaida og Islamsk Stat-komplott som krevde hundrevis av menneskeliv i Frankrike og Vest-Europa i løpet av de påfølgende årene.
Neste ukes utgave skal inneholde resultatene av en typisk provoserende konkurranse som ble lansert i november for å tegne de «morsomste og slemmeste» skildringene av Gud.
Det avsløres søndag kveld.
Den er beregnet på «alle som er lei av å leve i et samfunn styrt av Gud og religion. Alle som er lei av det såkalte gode og onde. Alle som er lei av at religiøse ledere dikterer livene våre».
President Emmanuel Macron og Paris-ordfører Anne Hidalgo vil delta på markeringsarrangementer på tirsdag på stedet for angrepet, samt det for et separat, men knyttet angrep på et jødisk supermarked.
Charlie Hebdo-drapene sjokkerte Frankrike dypt.
Angrepet førte til en strøm av sympati uttrykt i en bølge av «Je Suis Charlie» («Jeg er Charlie») solidaritet med sine tapte bidragsytere, inkludert kjente tegneserieskapere Cabu, Charb, Honore, Tignous og Wolinski.
Men det førte også til avhør og i noen tilfeller et rasende tilbakeslag mot Charlies bevisste støtende, ofte grove humor, en del av en langvarig fransk tradisjon for karikering.
Siden grunnleggelsen i 1970 har den jevnlig testet grensene for franske lover om hatytringer, som gir beskyttelse til minoriteter, men tillater blasfemi og hån mot religion.
Ytringsfrihetsforkjempere i Frankrike ser på evnen til å kritisere og latterliggjøre religion som en grunnleggende rettighet oppnådd gjennom århundrer med kamp for å unnslippe innflytelsen fra den katolske kirke.
Kritikere sier at den ukentlige publikasjonen noen ganger krysser grensen til islamofobi, og peker på noen av profeten Mohammed-karikaturene publisert i fortiden som så ut til å assosiere islam med terrorisme.
«Ideen er ikke å publisere noe, det er å publisere alt som får folk til å tvile, får dem til å reflektere, stille spørsmål, for ikke å ende opp innestengt av ideologi,» sa direktør Riss, som overlevde angrepet i 2015, til Le Monde i November.
«I bunn og grunn ikke å bli svindlet av det som er mote.»
Angrepet på Charlie Hebdo brakte en for det meste marginal publikasjon inn i mainstream, i tillegg til at den ble gjort oppmerksom på hundrevis av millioner over hele verden som ofte slet med å forstå innholdet.
Mer enn tre millioner mennesker marsjerte i solidaritet i gatene i Frankrike etterpå, og rundt 40 verdensledere fløy inn i Paris for å komme med en uttalelse til forsvar for den frie pressen.
En spesiell post-angrepsutgave av avisen solgte mer enn åtte millioner eksemplarer og donasjoner strømmet inn, noe som ga publikasjonen en økonomisk vindfall i strid med dens anarko-venstre-ånd.
Abonnementene økte til mer enn 200 000, men har nå falt tilbake til rundt 30 000, med ytterligere 20 000 eksemplarer solgt i kiosker og i butikker hver uke – mer enn salget på tidspunktet for angrepet.
Takket være nye rekrutter jobber rundt 12 tegneserieskapere tilbake med bladet på et hemmelig, sterkt beskyttet kontor.
Kontrovers er aldri langt unna
En forsideskildring av Jomfru Maria i august som led av mpox-viruset førte til to juridiske klager fra katolske organisasjoner i Frankrike.
En tegneserie av Riss i 2016 som koblet et flyktningbarn funnet død på en strand i Tyrkia med utenlandske seksuelle angripere i Tyskland, skapte raseri, og det samme gjorde en annen året etter å ha gjort narr av First Lady Brigitte Macrons alder ved å vise henne gravid.
På ettårsdagen for angrepet i 2015 publiserte Charlie Hebdo en tegneserie på forsiden av en skjegget gudlignende figur som bar en Kalashnikov-rifle.
«Ett år etter er morderen fortsatt på flukt,» lød tittelen.
