Det gjennomsnittlige antallet butikktyveri økte med 93 % i 2023 sammenlignet med pre-pandemiske tider, og økonomiske tap for forhandlere har økt med 90 %, ifølge landets største detaljhandelsgruppe.
Med sin «Impact of Retail Theft & Violence 2024»-studie fremhever National Retail Federation (NRF) alvorlighetsgraden av dette problemet. For eksempel, til tross for den kontinuerlige innsatsen fra forhandlere for å bekjempe slike forbrytelser og et økende antall stater som har oppdatert lovene sine for å straffeforfølge organisert detaljkriminalitet som forbrytelser, fortsetter antallet hendelser med detaljhandelstyveri å stige.
I følge dataene fra rapporten, utført i samarbeid med Loss Prevention Research Council, har hendelsene økt med 26 % i 2023 fra året før.
«Dette er ikke det vi var vant til. Dette er ikke butikktyveriet jeg pågrep for 30 år siden, sa David Johnston, NRFs visepresident for aktivabeskyttelse og detaljhandel, til FOX Business. «Dette er folk som stjeler butikk fordi de vet når de har et utsalgssted å selge denne varen til.»
Johnston sikter til organiserte kriminalitetsgrupper i detaljhandelen, som videreselger tyvegods.
«Ikke alle butikktyver går ut og selger tyvevarene sine på nettet eller på et loppemarked. De selger dem i større massemengder til disse lokale, regionale eller transnasjonale organisasjonene som hjelper til med å mate systemet, sa Johnston.
I fjor var det et gjennomsnitt på 177 butikktyveri per dag, men i visse detaljhandelssektorer nådde tallet mer enn 1000, viste dataene.
«Forhandlere har ikke gråt ulv,» sa han.
Ikke bare øker antallet hendelser, men forhandlere sa at de også blir mer voldelige. Omtrent 73 % av de spurte rapporterte at butikktyvere viste mer vold og aggresjon enn for et år siden. Omtrent 91 % rapporterte at disse kriminelle er mer voldelige og aggressive sammenlignet med 2019.
Butikker, på oppdrag fra sine bedriftsforeldre, har konsekvent jobbet for å øke beskyttelsen for sine arbeidere og kunder. Noen handlinger som å låse gjenstander har vært vellykket i å avskrekke kriminalitet, selv om det har vært frustrerende for både butikker og kunder, sa Johnston.
«Vi har sett noen av disse stedene, avhengig av hvor de er i landet, bli salgsautomater,» la Johnston til.
Bortsett fra tiltak som låsing av produkter, har omtrent 71 % av forhandlerne økt budsjettene sine for å støtte opplæring av ansatte relatert til vold på arbeidsplassen sammenlignet med forrige regnskapsår.
Andre butikker, som TJ Maxx og Walmart, tester ut bruken av kroppsbårne kameraer i et forsøk på å holde ansatte trygge.
Mens stater har styrket lovene sine for å slå ned på slik kriminalitet, sa Johnston at føderal lovgivning er nødvendig for å virkelig flytte nålen.
For øyeblikket sa Johnston at 48 stater har «skapt organiserte kriminalitetsforeninger som bringer rettshåndhevelse og forhandlere sammen på jevnlig basis for å hjelpe til med å dele informasjon og støtte etterforskning.»
«Vi trenger koordineringen mellom statlig, lokal og føderal rettshåndhevelse for å gå etter disse organiserte detaljkriminalitetsgruppene, fordi når du demonterer en av dem, løser du opp alle de underliggende mulighetene eller behovene til forsyningen deres, som er butikktyveriet som finner sted i butikkene, sa han.
NRF tar til orde for vedtakelse av loven om bekjempelse av organisert detaljhandelskriminalitet, som er et lovforslag som vil øke føderal koordinering med statlig og lokal rettshåndhevelse for å bekjempe detaljhandelskriminalitet.
Johnston sa at lovforslaget spesifikt ville opprette et koordineringssenter i Department of Homeland Security under Homeland Security-undersøkelser.
Den samler alle de føderale byråene som kan jobbe og støtte denne typen kriminalitet, sammen med statlige og lokale ressurser, samtidig som den engasjerer den private sektoren, sa han.
