Din favorittmatbit kan gjøre mer enn å tilfredsstille lysten din.
Ny forskning fra Sverige tyder på at regelmessig å nyte en populær mat amerikanere lenge har blitt fortalt å begrense kan faktisk bidra til å redusere risikoen for demens.
Men ikke gå etter den fettfattige versjonen – de hjerneforsterkende fordelene ser ikke ut til å bære over.
Studien fokuserte på oster med høyt fettinnhold, som inneholder mer enn 20 % fett og inkluderer varianter som cheddar, Brie og Gouda. Den så også på kremer med høyt fettinnhold, som vanligvis inneholder 30 % til 40 % fett og inkluderer kremfløte, dobbel krem og clotted cream.
«I flere tiår har debatten om dietter med høyt fett versus lavt fett formet helseråd, noen ganger til og med kategorisert ost som usunn mat å begrense,» sa Dr. Emily Sonestedt, en ernæringsepidemiolog ved Lunds universitet og studiens hovedforfatter, i en pressemelding.
«Vår studie fant at noen meieriprodukter med høyt fettinnhold faktisk kan redusere risikoen for demens, og utfordrer noen langvarige antakelser om fett og hjernehelse,» la hun til.
Sonestedt og hennes kolleger fulgte 27 670 svensker, som var 58 år i snitt ved start, i 25 år. I løpet av den tiden utviklet 3208 deltakere demens.
I begynnelsen av studien beskrev deltakerne sine ukentlige dietter og svarte på spørsmål om hvor ofte de spiste visse matvarer og hvordan de tilberedte dem.
Forskerne sammenlignet deretter personer som spiste 50 gram eller mer fettrik ost daglig – omtrent en tredjedel av en kopp – med de som spiste mindre enn 15 gram per dag.
De fant at deltakere som spiste mer fettrik ost hadde 13 % lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med de som spiste mindre.
De hadde også en 29 % lavere risiko for å bli diagnostisert med vaskulær demens, en vanlig form for sykdommen forårsaket av tilstander som blokkerer eller reduserer blodstrømmen til hjernen, for eksempel hjerneslag, som fratar hjernevevet oksygen og næringsstoffer.
Deltakere som spiste mer fettrik ost hadde også lavere risiko for å utvikle Alzheimers, men kun blant de som ikke bar APOE e4-genvarianten, en kjent genetisk risikofaktor for sykdommen.
Teamet sammenlignet også personer som konsumerte 20 gram eller mer fettrik krem daglig med de som ikke konsumerte noe. Etter lignende justeringer hadde daglige forbrukere av krem med høyt fett 16 % lavere risiko for demens.
Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom demensrisiko og inntak av fettfattig ost, fettfattig fløte, høy- eller lavfettmelk, smør eller fermenterte melkeprodukter som yoghurt, kefir og kjernemelk.
«Disse funnene tyder på at når det gjelder hjernehelse, er ikke alle meieriprodukter like,» sa Sonestedt. «Mens å spise mer fettrik ost og fløte var knyttet til en redusert risiko for demens, viste ikke andre meieriprodukter og lav-fett alternativer den samme effekten.»
Sonestedt sa til ABC News at ost og fløte med mye fett kan være til nytte for hjernen på grunn av deres ernæringsmessige sammensetning og måten folk vanligvis spiser dem på
«Ost er fermentert, som produserer bioaktive forbindelser som kan påvirke betennelse og blodårer,» forklarte hun.
«Fløte brukes vanligvis i hjemmelagede måltider, ikke konsumert i store mengder alene,» fortsatte Sonestedt. «Melkeinntaket, derimot, varierer mer på tvers av diettmønstre og har ikke den samme gjæringsprosessen.»
Det er andre fordeler også.
«Mange fordelaktige vitaminer ligger i fullfettost, inkludert A, K2, D (som er fettløselige), B12, folat, men også jod, sink og selen som alle kan støtte hjernens helse,» sa Dr. Eef Hogervorst, professor i biologisk psykologi ved Loughborough University, som ikke var involvert i studien, i en uttalelse.
Men du vil kanskje ikke spise en hel blokk med cheddar ennå.
«Selv om dette er interessante data, kan ikke denne typen studier avgjøre om den reduserte risikoen for demens faktisk var forårsaket av forskjeller i osteforbruk,» sa professor Tara Spires-Jones, avdelingsleder ved UK Dementia Research Institute, som ikke var involvert i studien, i en uttalelse.
En av studiens største begrensninger, forklarte hun, er at deltakernes osteforbruk ble registrert i en matdagbok og intervju utført lenge før forskerne analyserte demensdiagnoser.
«Det er høyst sannsynlig at kosthold og andre livsstilsfaktorer endret seg i løpet av de 25 årene,» sa Spires-Jones.
Deltakerne var også alle fra Sverige, så resultatene gjelder kanskje ikke for bredere populasjoner. For eksempel spises ost i Sverige ofte rå, mens den i USA vanligvis konsumeres etter å ha blitt varmet opp eller sammen med kjøtt.
«Mer forskning er nødvendig for å bekrefte studieresultatene våre og for å undersøke videre om inntak av visse meieriprodukter med høyt fettinnhold virkelig gir et visst nivå av beskyttelse for hjernen,» sa Sonestedt.
Funnene kommer etter hvert som demensratene øker i USA, med studier som tyder på at 42 % av amerikanerne vil utvikle den hukommelsesrøvende sykdommen etter fylte 55 år.
På landsbasis anslås antallet nye demensdiagnoser hvert år å nå 1 million innen 2060 – dobbelt så mange i 2020 – ettersom befolkningen fortsetter å eldes.
«Vi vet allerede om flere veletablerte og utprøvde faktorer som reduserer demensrisiko, som å opprettholde sunt blodtrykk, kontrollere vekten og forebygge hjertesykdom eller hjerneslag,» sa Dr. Naveed Sattar, professor i kardiometabolisk medisin ved University of Glasgow, som ikke var involvert i studien, i en uttalelse.
«Disse intervensjonene bør fortsatt prioriteres, gitt deres sterke bevisgrunnlag, i stedet for å fokusere på upåviste diettassosiasjoner.»
